Fra THOR-GLIMT Nr.5 Mai 1959

Sydover 21/10-1905 med ADMIRALEN, HAUKEN og ØRNEN

Fra jubileumsboken om Aktieselskabet «Ørnen» som utkom i 1953 har vi hentet følgende:

«Den 29. august 1905 ble det holdt ekstraordinær generalforsamling i A/S «Ørnen», hvor man
«bemyndiget bestyrelsen til at forsøge fangst sydover med mindst mulige omkostninger og hvis ingen
uforudseede hindringer indtreffer».

Da A/S «Ørnen»s flåte den 9. september kom hjem fra Svalbard, ble den overhalt ved Framnæs.
Verkstedregningene ligger i Framnæs' arkiv. For «Admiralen» kr. 5.216,24. For «Ørnen» kr. 2.344,36.
For «Hauken» kr. 1.176,60. Og den 21/10 1905 dro disse tre fartøyer fra 60 gr.n.bredde til 60 gr.s.
bredde sikkert uten å vite hva for en ny æra de skulle innlede i Sandefjords økonomiske historie.

«Ørnen» var 103 b.r.t. 91' lang, 18'1" bred, 10'1" dyp. «Hauken» 120 br.t. 91'7" lang, 18'1" bred og
10'9" dyp. «Admiralen» var på 905 n.r.t. klasse A 1 i Norsk Veritas. Den hadde to storkjeler og to
donkeykjeler, hvorav den største var ny i 1904. Den hadde en evaporator for ca. 20 tonn ferskvann i
døgnet. Seks wincher på dekk, hvorav de 5 var nye i 1904. Den hadde hakkekniv med elevator og
driftsmaskin, 4 kokekjeler som kunne produsere ialt 100 til 120 fat i døgnet og en pressekjele som
kunne klare 10 fat i døgnet. «Admiralen» kunne ta hjem på egen kjel 5.600 fat, derav 2.600 fat på
jernbeholdere og tanker. Den hadde anordninger og redskap til å kunne flense både for og akter.
«Admiralen»s kullforbruk under gange var ca. 14 tonn i døgnet. Fra Sandefjord til Montevideo brukte
den normalt ca. 35 døgn. Fra Montevideo til Port Stanley ca. 7.

Den 13. desember ankret «Admiralen» for første gang opp på havnen i Port Stanley, loset inn av den
senere så kjente captain Henry Thomas. Thomas ble siden aksjonær i A/'S «Ørnen», såvel som i
mange av de andre norske hvalselskapene. Sitt otium tilbragte han i Carnarvon i Wales, men i
sesongen 1922/23 fikk han være med A/S «Ørnen»s flytende kokeri «Falk» til Port Stanley, hvor han
så ble hentet igjen ved sesongens slutt.

Av de 33 mann som 21/10 1905 dro sydover med A/S «Ørnen»s ekspedisjon var 26 fra
Sandefjord/Sandar, 19 kom fra Tønsberg mønstringsdistrikt, 3 fra Larviks. Fra Lardal kom det 4
mann, en av 1. flenserne, en av 2. flenserne og to arbeidere. Den tredje av 2. flenserne var fra
Ramnæs. 1. maskinisten på «Hauken» var fra Kristiansand S., en av fyrbøterne på «Ørnen» fra
Nyrerød ved Horten. En av lettmatrosene på «Admiralen» var fra Tromsø. (Chr. Christensens nest
yngste sønn, August F. Christensen, var også med som lettmatros). Bøkkeren Gustav A. Solberg, var
svensk, og det var også 1. flenser Johan A. Andersen. Bøkker J. Molgen var født i Esbjerg i Danmark.

«Det var i begynnelsen bra med hval på feltet», skriver Norsk Fiskeritidende 1906. «Men ut i januar
trakk den mere bort, så man tilslutt måtte langt på sjøen etter den. Det var mest finn- og seihval, især
seihval. Det ble forsøkt både på øst- og vestsiden av øyene. Da resultatet begynte å bli
utilfredsstillende, gikk man den 24/1-1906 til Syd-Shetland og ankret den 27/1 opp i Admirality Bay.
Her var betydelige mengder av hval, men værforholdene var ugunstige med tåke og storm og
farvannet vanskelig p.g.a. de tallrike isfjell. Det lyktes imidlertid også her å fange en del. Ut i februar
ble stormene mere hyppige og langvarige og man forlot Syd-Shetland 24/2. Fire dager senere var
man igjen ved Falklandsøyene og drev fangsten der til 11. april. Da måtte man slutte p.g.a.
kullmangel. Hvalbåtene ble lagt opp i Port Stanley hvor der var god havn og verksted med støperi og
verft hvor reparasjoner og oppussing kunne foregå.»

Man tok først 40 hval ved Falklandsøyene, så 58 hval ved Syd-Shetland, så igjen 85 hval ved
Falklandsøyene. Det ble 183 hval; 24 blå, 3 sperm, 36 finn, 23 knøl og 97 seihval. Det ble kokt ut
4.200 fat. (På Svalbard 1905 4.800 fat av 123 hval).

I driftsberetningen skriver Chr. Christensen: «Olien er solgt dels i Glasgow, dels i Christiania. Bardene
(12 tonn) er solgt i Paris med Undtagelse af Seihvalbardene, som er usolgte, - og er udestaaende
Fordringer for solgt Olie samt for de usolgte Barder opført med kr. 70.000,00, hvilken sum er meget
lavt ansat, saaledes er circa Kr. 5.000,00 siden Regnskabets Afslutning i indkommet fra 2 Debitorer
mere end opført, saa Aarets Gevinst vil blive større end som Regnskabet viser».

Regnskapet, som er datert 16. august 1906 viser en: Balance (Gevinst) på kr. 9.516,44.