00219190120002 DS//Fl.k PYTHIA.

1919 DS/Flk PYTHIA (002191901)

Type:

Dampskip, hvalkokeri/steam ship, floating factory

Off.no:

1108187

Flagg (flag):

NOR

Havn(port):

Sandefjord

Byggeår (year built):

1897/03

Bnr (Sno).:

408

Bygger (yard):

Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow

Eier (owner):

A/S Odd (Chr. Christensen A/S), Sandefjord

Disponent (manager):

Chr. Christensen A/S, Sandefjord

Klasse (Class).:

Tonnasje (Tonnage):

5.600 tdw, 4.400 brt, 2.743 nrt

Dimensjoner (size):

L: 382.9' - B: 46.2' - D: 27.5'

Lastehandterings syst. (cargo handling.)

Fangstutstyr.
(catching equipm.):

Navigasjonsutstyr:

Manøversystemer
(syst.for manouvering)

Dekksmaskineri
(deck machinery):

Kommunikasjon (comm.):

Kallesignal (Call sign.):

(MHNF/LDPN)

Fremdrift (propulsion):

1 x stempel dampmaskin (steam reciprocating), type triple exp., 3 sylindret, syl.diam.: 26.5”–44”–70”, slag/stroke: 48”, 419 NHK. Bygget av Barclay, Curle & Co., Ltd., Glasgow

Fart/forbr.(speed/cons.):

12.5 knop

Hjelpemaskineri (aux):

Tot.el.kraft (el.power):

Kjele(r) (boiler):

3 x dampkjeler, m/3 fyrganger hver. Heteflate: 7.161 kv/fot, damptrykk: 190 PSI.

Bemanning (crew):

90 pers. (1927/28).

Bysseutstyr
(galley equipment):

Historikk:

1897 Bygget som passasjer/lasteskip RAGLAN CASTLE av Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow for Castle Mail Steam Packet Co. Ltd. (D. Currie & Co.), London i mars.
1901 Overtatt av Union Castle Mail SS Co., London, UK.
1904 Solgt til Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow, UK.
1905 Solgt til den russiske Stat, omdøpt HANNA. Brukt som depot skip av den russiske marine under den russisk-japanske krig. Solgt videre til A/S Det Østasiatiske Kompagni, København, Danmark, omdøpt ST.DOMINGO
1908 Solgt til Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow, UK. Igjen døpt til RAGLAN CASTLE
1910 Solgt til Pythia SS Co. Ltd. (Donaldson Bros.), Glasgow, UK. Omdøpt PYTHIA
1911 Solgt til A/S Dominion Whaling Co. Ltd. (T. Dannevig & Co.), Sandefjord.
1912 Ombygd til kokeri med ny tonnasje, 4.401 brt, 5.600 tdw.
1918 I.Bryde og L.Thorsen overtar som disponenter.
1919 Chr. Christensen jr., Sandefjord overtar som disponent.
1920 Dette året ble det etter initiativ av Anders Jahre at de tre hvalfangstselskapene Dominion Whaling Co. (T. Dannevig), South Pacific Whaling Co. (R.Osmundsen), og A/S Odd (Haldor Virik) ble slått sammen til et selskap og fikk et felles navn, nemlig A/S Odd. Som disponent ble Chr. Christensen valgt.
PYTHIA overføres til A/S Odd (Chr. Christensen A/S som disponent), Sandefjord i mai..
1922 Disposisjonen overtaes igjen av Ingvald Bryde & Lars Thorsen, Sandefjord
1924 A/S Thor Dahl, Sandefjord overtar som disponenter.
1927 I sesongen 1927/28 fanget med hvalbåtene TORILD, TORDØNN og TORGNY
1929 18/4-29 kantret under reparasjon ved Framnæs mek.Verksted i Sandefjord (bare PYT SAN vistes). Enkelte plater i huden ved vannlinjen var fjernet. Ved en feiltagelse fra skipets besetning ble hun trimmet den gale veien slik at vann trengte inn gjennom åpningen. Vraket overtatt av assurandører/verkstedet, hevet og reparert. Solgt til Hvalfanger-A/S Africa (Waalman & Bugge), Tønsberg i desember. Omdøpt READY
1930 Disposisjonen av Hvalfanger-A/S Africa overtatt av Bjarne Gundersen, Sandefjord. Reg.havn endret til Sandefjord. Sesongen 1930/31 i fangst igjen i Antarktis for Hvalfangeraktieselskapet Africa.
1933 F. Bettum, Sandefjord er oppført som disponent
1934 Solgt via W. P. Jobson til Metal Industries Ltd., London. Ankom rundt 12/9-34 til Rosyth. Hugging påbegynt 3/10-34.

History in english:

1897 Built as passenger/cargo vessel RAGLAN CASTLE by Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow for Castle Mail Steam Packet Co. Ltd. (D. Currie & Co.), London in the month of March.
1901 Taken over by Union Castle Mail SS Co., London, UK.
1904 Sold to Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow, UK.
1905 Sold to the Russian Government, renamed HANNA, used as store ship for the russian navy during the russian-japanese war. Sold again to A/S Det Østasiatiske Kompagni, Copenhagen, Denmark, renamed ST.DOMINGO
1908 Sold to Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow, UK. Had her original name back, the RAGLAN CASTLE
1910 Sold to Pythia SS Co. Ltd. (Donaldson Bros.), Glasgow, UK. Renamed PYTHIA
1911 Sold to A/S Dominion Whaling Co. Ltd. (T. Dannevig & Co.), Sandefjord.
1912 Converted to whaling factory, new tonnage: 4.401 brt, 5.600 tdw.
1918 Management taken over by Ingvald Bryde and Lars Thorsen.
1919 Management taken over by Chr. Christensen jr., Sandefjord.
1920 After initiative from Anders Jahre, the three whaling companies Dominion Whaling Co. (T. Dannevig), South Pacific Whaling Co. (R. Osmundsen), og A/S Odd (Haldor Virik) was merged and had a common name, namely A/S Odd. As manager Mr. Chr. Christensen was pointed out.
Transferred to A/S Odd (Chr. Christensen A/S), Sandefjord in May.
1922 Management again taken over by Ingvald Bryde & Lars Thorsen, Sandefjord
1924 Management taken over by A/S Thor Dahl, Sandefjord.
1927 In the whaling season 1927/28, drifting with three catchers, TORILD, TORDØNN and TORGNY.
1929 18/4-29 capeseized during repair at Framnæs mek.Verksted in Sandefjord (only PYT SAN on the stern was visible). Som steelplates was removed from the ship side just above water level. Accidently the ship crew trimmed her the wrong way around and water started flowing inside. The wreck was taken over by the insurance company and the yard, refloated and repaired. Sold to Hvalfanger-A/S Africa (Waalman & Bugge), Tønsberg in December. Renamed READY
1930 Management of Hvalfanger-A/S Africa taken over by Bjarne Gundersen, Sandefjord. Home port changed to Sandefjord. The whaling season 1930/31 she was back in the whaling in Antarctic again for Hvalfangeraktieselskapet Africa.
1933 F. Bettum was the manager.
1934 Sold through W. P. Jobson to Metal Industries, Ltd., London. Arrived Rosyth about 12/9-34 for breaking. Demolition started 3/10-34.

00219190120003 DS/Flk PYTHIA i fangst i sesongen 1927/28

00219190146104 DS/Flk PYTHIA. Hval under bearbeiding 1927-28. Bilder via Harald Fevang.

00219190146101 DS/Flk PYTHIA. Utenbords flensing i 1927-28. Bilder via Harald Fevang

00219190146103 DS/Flk PYTHIA. Hval klar for flensing 1927-28. Bilder via Harald Fevang

00219190146105 DS/Flk PYTHIA. Hvalkjeve. Sesongen 1927/28. Bilder via Harald Fevang

00219190146106 DS/Flk PYTHIA. Bensag 1927-28. Bilder via Harald Fevang

00219190146109 DS/Flk PYTHIA fører sine hvalbåter TORGNY, TORDØNN og TORILD sikkert gjennom isen.. Bilder via Harald Fevang

Sakset fra Tønsbergs Blad:

Fra serien Tønsberg-båter i sjøfartshistorien

Av Knut Berg

         Hvalkokeriet READY, var teknisk sett ikke noen Tønsberg-båt, men da det tilhørte Hvalfangerselskapet Afrlca, som var stiftet i Tønsberg, tillater vi oss allikevel å ta den med i denne serie.
         I mars 1897 ble der fra et skotsk skipsverft levert en linjebåt på 4.300 brutto registertons til det kjente linjerederi Castle Line, som tre år senere ble sammensluttet med Union Line til Union Castle Line. Dette selskap ble et velkjent begrep langt utenfor sjøfartens område, men særlig norske hvalfangere var hyppige passasjerer med linjen. - Båten skulle opprinnelig hatt navnet DUNLUCE CASTLE, men dette ble i siste øyeblikk forandret til RAGLAN CASTLE. Den hadde lugarer for endel første- og tredjeplass passasjerer, men tilhørte den sekundære fartøysklasse .lntermediate steamers.., og deltok ikke i rederiets paradenummer, "the Mail Service". Da den var ny, hadde den to rær på formasten, men noen full seilføring var det selvsagt ikke tale om.
         Det har vært nevnt at rederiet ikke var tilfreds med båten. Den var bl.a. langsom og hadde ord på seg for å slingre voldsomt. Efter relativt kort tid, i januar 1905, ble den da også solgt ut av rederiet. Kjøperne var et tysk firma som i samarbeide med russiske interesser skulle skaffe forsyningsskip for admiral Rozhdestvensky's eskadre, som på den tid var underveis fra den russiske marinehavn Llbau til Vladivostok. Den russiske handelsflåte var på den tid for liten og for ineffektiv til å dekke landets behov for sjøverts transport, og for de sjømilitære transportbehov var forholdet prekært. Det berettes at den russiske admiral - som hadde nok bekymringer fra før - måtte bruke en hel del av sin arbeidskraft til krangel med forsyningsskipenes utenlandske kapteiner og redere. Arbeidskraft som kanskje kunne ha kommet til bedre nytte på det sjømilitære område.
         Rozhdestvensky's eskadre ble tilintetgjort i slaget ved Tsushima i mai 1905, og Jette betegnet totalt sammenbrudd for den russiske marine. - Det ble opplyst at RAGLAN CASTLE skulle omdøpes til HANSA, men dette navn er ikke oppført i skipsregistrene. Det er i det hele tatt tvilsomt om båten fikk anledning til å gjøre noen aktiv innsats som forsyningsskip i den korte tid som det er tale om, nemlig fra

00219190120008 DS/Flk PYTHIA etter den fatale kantringen. Hvalbåt THORDR ble også berørt. Bilder via Harald Fevang

januar til mai 1905. Allerede samme år ble båten solgt til det danske Østasiatisk Kompagni, som ga den navnet ST. DOMINGO. Imidlertid har øyensynlig heller ikke danskene vært tilfreds med båten, for allerede i 1907 ble den solgt igjen og fikk da for en kort tid tilbake navnet RAGLAN CASTLE. Noe senere fikk den navnet PYTHIA. - Dessverre er båten nokså lettferdig behandlet i skipregistrene, så det er vanskelig å finne pålitelige opplysninger om eierforhold og navneskifter. Endog i Union Castle Line's offisielle historie har båten fått meget mager dekning.
         Imidlertid ble båten i 1911 innkjøpt av det norske hvalfangerselskap Dominion Whaling, som satte den i fangst på kysten av Fransk Congo. Under den første verdenskrig ble et stort antall av de norske hvalkokerier satt i vanlig fraktfart, og det er all mulig grunn til å formode at dette også gjaldt PYTHIA, bl.a. fordi typebetegnelsen, flytende kokeri, var strøket I skipsregistrene i noen år. Senere kom PYTHIA, ved sammenslutning av flere selskaper, over til A/S Odd, som er disponert av A/S Thor Dahl. Den hadde flere meget gode sesonger på Syd Shetland, noen like etter hjemkomsten våren 1929ble den rammet av ulykke. Den 18. april lå den ved Framnæs mek. Værksted i Sandefjord, og endel hudplater ganske nær vannlinjen var uttatt for fornyelse. Plutselig krenget skipet over og la seg på bunnen på styrbord side. Hvalbåten THORDR, som lå langs siden, ble nesten trukket med i dypet, men slapp fra ulykken med endel skader på master og skorsten etc. Bjergningsarbeidene skulle vise seg å bli meget vanskelige og langvarige, og situasjonen var slik at endog Norsk Bjergningskompani avslo å påta seg arbeidet på de vanlige vilkår „nu cure - no pay". Det ble således ingen sydhavssesong 1929/30 for PYTHIA. - Efter at den var bjerget og reparert, ble den sendt til Antarktis høsten 1930 under nytt navn. READY, og nytt rederi, Hvalfanger – A/S Africa, som da var disponert fra Sandefjord.
         Hvalfangstsesongen 1930/31 sluttet med det store sammenbrudd i hvalfangsten, som sterkt forenklet kan tilskrives en uhyre stor hvaloljeproduksjon som ikke lot seg selge til regningssvarende priser. Den armada som tok del i den antarktiske fangst denne sesong, besto bl.a. av 41 flytende kokerier og etpar hundre hvalbåter. Da denne flåte vendte hjem våren 1931, var utsiktene til fremtidig beskjeftigelse meget små, og hele den norske hvalflåte måtta gå i opplag. De minste og eldste kokeriskipene kom ikke ut på hvalfangst mer i det hele tatt, og flere av dem lå opplagt i en årrekke før de ble solgt til upphugging. READY hørte hjemme i denne kategori og lå opplagt til den ble hugget opp i 1931.

00219190120010 DS/Flk PYTHIA. Den antatte fatale åpningen vises her. Bilder via Harald Fevang

Skipsdagboken fra hvalkokeriet «PYTHIA»

Beriberi utbruddet i 1923

Av Dag Ingemar Børresen, hvalfangstmuseet.no

         Hvalfangstmuseets arkiv forvalter et omfattende og spennende kildemateriale fra den moderne hvalfangsten. Samlingen omfatter blant annet et rikholdig utvalg av journaler og skipsdagbøker fra hvalbåter og kokerier. Flere av disse bøkene er svært interessant lesning og gir ofte et levende inntrykk av virksomheten om bord. Et godt eksempel er Skipsdagboken fra hvalkokeriet «Pythia» for sesongen 1927-28.

         Kokeriet drev isfangst ved Syd Shetland. Ved hjelp av skipsdagboken kan vi følge utviklingen av et omfattende utbrudd av sykdommen beriberi. «Pythia» tilhørte Thor Dahl-selskapet A/S Odd. Den samme Skipsdagboken ble framvist som dokumentasjon i Sandefjord byrett i juni 1928 da det ble avlagt sjøforklaring om hendelsene.

         I sesongen 1927-28 hadde det flytende kokeriet «Pythia» et mannskap på 90 og fanget med hvalbåtene «Torgny», «Torild» og «Tordønn». Skipsdagboken viser at hvalfangstsesongen var på hell da de første mannskapene ble syke i midten av mars. Symptomene var slapphet og vondt i beina. Arbeider Andreas Andersen var den første som ble lagt i sykelugaren. Andersens tilstand ble raskt forverret. Hvalbåten «Tordønn» hentet legehjelp fra Salvesens kokeri «Saragossa», Den syke ble «grundig undersøkt men efter lægens utsagn var der ingen fare.» Snart ble flere av mannskapet avkreftet og sengeliggende. Dagboken forteller at skipslegen fra «Saragossa» på ny ble hentet ombord i «Pythia» den 3, april. Skipslegen konstaterte da at symptomene skyldtes beriberi.

         Beriberi avløste skjørbuk som den vanligste mangelsykdommen til sjøs og var særlig utbredt på seilskip i langfart. Oppblomstringen av beriberitilfeller sammenfalt med innføringen av hermetisert kjøtt og grønnsaker, og fint hvetemel i skipskosten. Dette førte til B-vitaminmangel. Før vitenskapen konstaterte at beriberi var forårsaket av ensidig og vitaminfattig kost var det en alminnelig oppfatning al sykdommen var epidemisk og smittsom.

         Skipsdagboken fra «Pythia» forteller at de hardest rammede - Andreas Andersen, Arthur Antonsen og smedgutt Brede Martinsen Holmen ble transportert inn til sykehuset på landstasjonen i Deception Island med fraktskipet «Thorøy». Fem dager senere mottok telegrafisten om bord på «Pythia» budskapet fra land om at Andersen var død. I

mellomtiden hadde det oppstått enda flere sykdomstilfeller om bord på kokeriet fulgt av anløp til panikk og redsel for smitte blant mannskapet. Seks mann var så avkreftet at de ble fraktet med «Thorøy» til Montevideo i Uruguay. Blant disse var Anthonsen og Holmen som allerede lå til sengs på sykehuset i Deception. Lemper Wilhelm Olsen var også i svært dårlig form, «men var ikke angrepet av Beri Beri men havde reumatisme aa blev derfor ikke sent men kom tilbake til Pythia'.»
         Søndag den 15. april 1928 lå «Pythia» til ankers i havnen på Deception Island. Sykehusets lege kom om bord. l skipsdagboken kan vi lese følgende merknad: «Doktor J. Nissen har idag undersøkt de av manskapet som ønsket at

komme til Doktoren ialt 49 mand derav en fra H/B «Torgny». Av disse havde tre reumatisme, en slag i kneet, en maveonde, aa 2 helt friske. De resterende 43 mand var mer eller mindre angrepet av Beri Beri. (...) Provianten har hele tiden været den beste som tidligere fremholt i Journalen den 23/3 d. a. Av de av sygdommen angrepne maa 5 mand ligge tilkøis de andre kan ha meget let eller lettere arbeide. Men maa ikke ha noget som helst overanstrengende arbeide.»

         «Pythia» avsluttet fangsten og la kursen nordover mot Falklandsøyene. I Montevideo ble de seks som tidligere var fraktet i land for behandling tatt om bord igjen. Ved kokeriets ankomst til Sandefjord i slutten av mai 1928 kunne rederiets lege, doktor Freng og professor Poulsen fra Statens vitamininstitutt konstatere at minst 14 mann om bord led av beriberi - antallet steg raskt til nærmere 30 mann. Merkelig nok ble det bare registrert ett eneste sykdomstilfelle blant ekspedisjonens hvalbåtmannskaper. Hva som skilte kosten om bord på kokeriet fra kosten om bord på hvalbåtene skal være usagt.

         Sykdommen rammet tilsynelatende blindt. Blant de seks første som ble syke om bord på «Pythia» var en vanlig arbeider - en donkeymann, en reparatør, en lemper, en jungmann og smedgutten. Etter hvert rammet sykdommen alle yrkesgrupper ombord - uavhengig av rang og status - blant befalet var kapteinen, fangstbestyreren, 2, styrmannen og telegrafisten syke. De to sistnevnte visstnok alvorlig angrepet

         Da sjøretten i Sandefjord i juni 1928 skulle utrede omstendighetene omkring sykdommen og dødsfallet ombord på «Pythia», antok affæren raskt politiske valører. Arbeiderpressen tolket sykdomsutbruddene som indikasjoner på at kosten ombord i hvalfangerflåten var dårlig og at de menige om bord ble rammet av redernes gjerrighet og spareiver i form av dårlig kost. Det ble fremmet uriktige påstander om at sykdomsutbruddet kun rammet menige sjøfolk og arbeidere om bord og at offiserene gikk fri. Høyreavisene på sin side karakteriserte sosialistenes påstander som løgnaktig kommunistisk agitasjon med hensikt å fremme politiske mål. Det var mat nok om bord på kokeriet og ingen rasjonering, forklarte kaptein Andersen i sjøretten: «Hvis der manglet noget, fik man byttet med andre kokerier. Paa turen nedover tok vi med ferskt kjøt og grønsaker fra England, Las Palmas og Port Stanley - såa meget som mulig. Paa feltet fik vi bla. 5-6 tusen pingvinegg, 30 saueskrotter og 4 ton poteter. Desuten hadde vi med 15 levende griser. Idet hele var det intet iveien med provianten - den var førsteklasses.»

         Som en kommentar til sjøforklaringen i Sandefjord trykte Dagbladet et intervju med ernæringsspesialist dr, Einar Langfeldt ved Universitet i Oslo. Han understreket at både skjørbuk og beriberi hadde vært kjent i flere hundre år. Årsaken til sykdommene ville ikke bli skikkelig klarlagt før «man fik kjendskap til vitaminenes betydning for den menneskelige organisme». Langfeldt mente al del var mangelen på B-vitamin som utløste beriberi. Særlig var brødmaten viktig, l kli og grovt brød fantes store mengder B-vitamin, i hvetemel svært lite. Sykdommen lot seg raskt kurere ved inntak av riktig sammensatt kost. Langfeldt mente at kostholdsreglementet om bord i norske skip måtte omarbeides i overensstemmelse med de nyeste resultatene fra næringsfysiologisk forskning.

         «Det er kommet istand før kjendskapet til vitaminlæren - og er i høy grad uheldig for manskapene. De spiser varme retter tre ganger om dagen og vitaminfattig brød. Grønsaker og frukt faar de jo overhodet ikke. De spiser god og næringsrik mat, men den er uhensiktsmæssig.»

         I 1930 nedsatte Hvalfangerforeningen i Sandefjord en komité for å undersøke om det kraftige kostholdet om bord i hvalfangerflåten førte til fordøyelsessykdommer. l sluttrapporten to år senere var konklusjonen at hvalfangerne spiste for mye kjøtt og fisk, og for lite frukt og grønnsaker. Man mente at hvalfangerne inntok mer proteiner enn «den hårdt arbeidende mann tiltrenger» og at dette i seg selv førte til sykdom. Variasjon i kosten, moderne konserveringsmetoder, hermetikk og kjølerom om bord til frugt og grønnsaker skulle sikre hensiktsmessig ernæring i framtiden. Rapporten nevnte ikke at det var avgjørende å øke inntaket av B-vitaminer for å motvirke beriberi.

         Det var visstnok få utbrudd av beriberi om bord på norske fartøyer etter 1920, men de seneste tilfeller av sykdommen ble påvist i hvalfangstflåten. Så sent som i mai 1933 ble mannskap fra hvalkokeriet «Thorshammer» lagt inn på Rikshospitalet til behandling for beriberi. Distriktslege Kolstad fortalte at det ikke hadde vært «så ganske få tilfelle av sykdommen i de senere år, men de er ikke kommet med på månedsrapportene.» Det ble hevdet at kosten, om bord var vitaminrik nok. Årsaken til sykdomsutbruddene ble fortsatt forklart med for mye varm mat, kjøtt og proteinrik føde i kosten. Hvalfangerne selv fikk også sin del av skylden for sykdomsutbruddene - det ble sagt at de fleste forsynte seg grovt av kjøttet og ikke var særlig glade i grønnsaker.