|
|
||||||
|
00219190120002 DS//Fl.k PYTHIA. |
||||||
|
1919 DS/Flk PYTHIA (002191901) |
||||||
|
|
||||||
|
|
|
|
|
|||
|
|
||||||
|
Type: |
Dampskip, hvalkokeri/steam ship, floating factory |
Off.no: |
1108187 |
|||
|
Flagg (flag): |
NOR |
Havn(port): |
Sandefjord |
|||
|
Byggeår (year built): |
1897/03 |
Bnr (Sno).: |
408 |
|||
|
Bygger (yard): |
Barclay, Curle & Co. Ltd., Glasgow |
|||||
|
Eier (owner): |
A/S Odd (Chr. Christensen A/S), Sandefjord |
|||||
|
Disponent (manager): |
Chr. Christensen A/S, Sandefjord |
|||||
|
|
|
|||||
|
|
|
|||||
|
Tonnasje (Tonnage): |
5.600 tdw, 4.400 brt, 2.743 nrt |
|||||
|
Dimensjoner (size): |
L: 382.9' - B: 46.2' - D: 27.5' |
|||||
|
Lastehandterings syst. (cargo handling.) |
|
|||||
|
Fangstutstyr. |
|
|||||
|
|
|
|||||
|
Navigasjonsutstyr: |
|
|||||
|
Manøversystemer |
|
|||||
|
Dekksmaskineri |
|
|||||
|
Kommunikasjon (comm.): |
|
|||||
|
Kallesignal (Call sign.): |
(MHNF/LDPN) |
|||||
|
|
|
|||||
|
Fremdrift (propulsion): |
1 x stempel dampmaskin (steam reciprocating), type triple exp., 3 sylindret, syl.diam.: 26.5”–44”–70”, slag/stroke: 48”, 419 NHK. Bygget av Barclay, Curle & Co., Ltd., Glasgow |
|||||
|
Fart/forbr.(speed/cons.): |
12.5 knop |
|||||
|
Hjelpemaskineri (aux): |
|
|||||
|
Tot.el.kraft (el.power): |
|
|||||
|
Kjele(r) (boiler): |
3 x dampkjeler, m/3 fyrganger hver. Heteflate: 7.161 kv/fot, damptrykk: 190 PSI. |
|||||
|
|
|
|||||
|
Bemanning (crew): |
90 pers. (1927/28). |
|||||
|
|
|
|||||
|
Bysseutstyr |
|
|||||
|
|
|
|||||
|
Historikk: |
1897
Bygget som passasjer/lasteskip RAGLAN CASTLE av Barclay, Curle &
Co. Ltd., Glasgow for Castle Mail Steam Packet Co. Ltd. (D. Currie &
Co.), London i mars. |
|||||
|
|
|
|||||
|
History in english: |
1897
Built as passenger/cargo vessel RAGLAN CASTLE by Barclay, Curle &
Co. Ltd., Glasgow for Castle Mail Steam Packet Co. Ltd. (D. Currie &
Co.), London
in the month of March. |
|||||
|
|
|
|||||
Kilde: S.Norheim,
Narve Sørensen,
DnV Reg., Lloyds Reg., Starke Reg. Boken ”La Oss Arbeide,A/S Laboremus
1910 – 1990” av Bård Kolltveit, Ships In Focus # 7.
Sist oppdatert: 29/09-2009 (RI/SN/OL)
|
|
||
|
00219190120003 DS/Flk PYTHIA i fangst i sesongen 1927/28 |
||
|
|
||
|
00219190146104 DS/Flk PYTHIA. Hval under bearbeiding 1927-28. Bilder via Harald Fevang. |
||
|
|
||
|
00219190146101 DS/Flk PYTHIA. Utenbords flensing i 1927-28. Bilder via Harald Fevang |
00219190146103 DS/Flk PYTHIA. Hval klar for flensing 1927-28. Bilder via Harald Fevang |
|
|
|
||
|
00219190146105 DS/Flk PYTHIA. Hvalkjeve. Sesongen 1927/28. Bilder via Harald Fevang |
00219190146106 DS/Flk PYTHIA. Bensag 1927-28. Bilder via Harald Fevang |
|
|
|
||
|
00219190146109 DS/Flk PYTHIA fører sine hvalbåter TORGNY, TORDØNN og TORILD sikkert gjennom isen.. Bilder via Harald Fevang |
||
|
|
||
|
Sakset fra Tønsbergs Blad: |
||
|
|
||
|
Fra serien Tønsberg-båter i sjøfartshistorien |
||
|
Av Knut Berg |
||
|
|
||
|
Hvalkokeriet READY, var teknisk sett ikke noen
Tønsberg-båt, men da det tilhørte Hvalfangerselskapet Afrlca, som var
stiftet i Tønsberg, tillater vi oss allikevel å ta den med i denne
serie. |
||
|
|
||
|
|
||
|
00219190120008 DS/Flk PYTHIA etter den fatale kantringen. Hvalbåt THORDR ble også berørt. Bilder via Harald Fevang |
||
|
|
||
|
januar til mai 1905. Allerede samme år ble båten solgt til det danske
Østasiatisk Kompagni, som ga den navnet ST. DOMINGO. Imidlertid
har øyensynlig heller ikke danskene vært tilfreds med båten, for
allerede i 1907 ble den solgt igjen og fikk da for en kort tid tilbake
navnet RAGLAN CASTLE. Noe senere fikk den navnet PYTHIA.
- Dessverre er båten nokså lettferdig behandlet i skipregistrene, så
det er vanskelig å finne pålitelige opplysninger om eierforhold og
navneskifter. Endog i Union Castle Line's offisielle historie har båten
fått meget mager dekning. |
||
|
|
||
|
|
||
|
|
||
|
|
||
|
00219190120010 DS/Flk PYTHIA. Den antatte fatale åpningen vises her. Bilder via Harald Fevang |
||
|
|
||
|
Skipsdagboken fra hvalkokeriet «PYTHIA» |
||
|
Beriberi utbruddet i 1923 |
||
|
Av Dag Ingemar Børresen, hvalfangstmuseet.no |
||
|
|
||
|
Hvalfangstmuseets arkiv forvalter et omfattende og spennende kildemateriale fra den moderne hvalfangsten. Samlingen omfatter blant annet et rikholdig utvalg av journaler og skipsdagbøker fra hvalbåter og kokerier. Flere av disse bøkene er svært interessant lesning og gir ofte et levende inntrykk av virksomheten om bord. Et godt eksempel er Skipsdagboken fra hvalkokeriet «Pythia» for sesongen 1927-28. |
||
|
Kokeriet drev isfangst ved Syd Shetland. Ved hjelp av skipsdagboken kan vi følge utviklingen av et omfattende utbrudd av sykdommen beriberi. «Pythia» tilhørte Thor Dahl-selskapet A/S Odd. Den samme Skipsdagboken ble framvist som dokumentasjon i Sandefjord byrett i juni 1928 da det ble avlagt sjøforklaring om hendelsene. |
||
|
I sesongen 1927-28 hadde det flytende kokeriet «Pythia» et mannskap på 90 og fanget med hvalbåtene «Torgny», «Torild» og «Tordønn». Skipsdagboken viser at hvalfangstsesongen var på hell da de første mannskapene ble syke i midten av mars. Symptomene var slapphet og vondt i beina. Arbeider Andreas Andersen var den første som ble lagt i sykelugaren. Andersens tilstand ble raskt forverret. Hvalbåten «Tordønn» hentet legehjelp fra Salvesens kokeri «Saragossa», Den syke ble «grundig undersøkt men efter lægens utsagn var der ingen fare.» Snart ble flere av mannskapet avkreftet og sengeliggende. Dagboken forteller at skipslegen fra «Saragossa» på ny ble hentet ombord i «Pythia» den 3, april. Skipslegen konstaterte da at symptomene skyldtes beriberi. |
||
|
Beriberi avløste skjørbuk som den vanligste mangelsykdommen til sjøs og var særlig utbredt på seilskip i langfart. Oppblomstringen av beriberitilfeller sammenfalt med innføringen av hermetisert kjøtt og grønnsaker, og fint hvetemel i skipskosten. Dette førte til B-vitaminmangel. Før vitenskapen konstaterte at beriberi var forårsaket av ensidig og vitaminfattig kost var det en alminnelig oppfatning al sykdommen var epidemisk og smittsom. |
||
|
Skipsdagboken fra «Pythia» forteller at de hardest rammede - Andreas Andersen, Arthur Antonsen og smedgutt Brede Martinsen Holmen ble transportert inn til sykehuset på landstasjonen i Deception Island med fraktskipet «Thorøy». Fem dager senere mottok telegrafisten om bord på «Pythia» budskapet fra land om at Andersen var død. I |
||
|
mellomtiden hadde det oppstått enda flere sykdomstilfeller om bord på
kokeriet fulgt av anløp til panikk og redsel for smitte blant
mannskapet. Seks mann var så avkreftet at de ble fraktet med «Thorøy»
til Montevideo i Uruguay. Blant disse var Anthonsen og Holmen som
allerede lå til sengs på sykehuset i Deception. Lemper Wilhelm Olsen var
også i svært dårlig form, «men var ikke angrepet av Beri Beri men havde
reumatisme aa blev derfor ikke sent men kom tilbake til Pythia'.» |
|
|
|
komme til Doktoren ialt 49 mand derav en fra H/B «Torgny». Av disse havde tre reumatisme, en slag i kneet, en maveonde, aa 2 helt friske. De resterende 43 mand var mer eller mindre angrepet av Beri Beri. (...) Provianten har hele tiden været den beste som tidligere fremholt i Journalen den 23/3 d. a. Av de av sygdommen angrepne maa 5 mand ligge tilkøis de andre kan ha meget let eller lettere arbeide. Men maa ikke ha noget som helst overanstrengende arbeide.» |
||
|
«Pythia» avsluttet fangsten og la kursen nordover mot Falklandsøyene. I Montevideo ble de seks som tidligere var fraktet i land for behandling tatt om bord igjen. Ved kokeriets ankomst til Sandefjord i slutten av mai 1928 kunne rederiets lege, doktor Freng og professor Poulsen fra Statens vitamininstitutt konstatere at minst 14 mann om bord led av beriberi - antallet steg raskt til nærmere 30 mann. Merkelig nok ble det bare registrert ett eneste sykdomstilfelle blant ekspedisjonens hvalbåtmannskaper. Hva som skilte kosten om bord på kokeriet fra kosten om bord på hvalbåtene skal være usagt. |
||
|
Sykdommen rammet tilsynelatende blindt. Blant de seks første som ble syke om bord på «Pythia» var en vanlig arbeider - en donkeymann, en reparatør, en lemper, en jungmann og smedgutten. Etter hvert rammet sykdommen alle yrkesgrupper ombord - uavhengig av rang og status - blant befalet var kapteinen, fangstbestyreren, 2, styrmannen og telegrafisten syke. De to sistnevnte visstnok alvorlig angrepet |
||
|
Da sjøretten i Sandefjord i juni 1928 skulle utrede omstendighetene omkring sykdommen og dødsfallet ombord på «Pythia», antok affæren raskt politiske valører. Arbeiderpressen tolket sykdomsutbruddene som indikasjoner på at kosten ombord i hvalfangerflåten var dårlig og at de menige om bord ble rammet av redernes gjerrighet og spareiver i form av dårlig kost. Det ble fremmet uriktige påstander om at sykdomsutbruddet kun rammet menige sjøfolk og arbeidere om bord og at offiserene gikk fri. Høyreavisene på sin side karakteriserte sosialistenes påstander som løgnaktig kommunistisk agitasjon med hensikt å fremme politiske mål. Det var mat nok om bord på kokeriet og ingen rasjonering, forklarte kaptein Andersen i sjøretten: «Hvis der manglet noget, fik man byttet med andre kokerier. Paa turen nedover tok vi med ferskt kjøt og grønsaker fra England, Las Palmas og Port Stanley - såa meget som mulig. Paa feltet fik vi bla. 5-6 tusen pingvinegg, 30 saueskrotter og 4 ton poteter. Desuten hadde vi med 15 levende griser. Idet hele var det intet iveien med provianten - den var førsteklasses.» |
||
|
Som en kommentar til sjøforklaringen i Sandefjord trykte Dagbladet et intervju med ernæringsspesialist dr, Einar Langfeldt ved Universitet i Oslo. Han understreket at både skjørbuk og beriberi hadde vært kjent i flere hundre år. Årsaken til sykdommene ville ikke bli skikkelig klarlagt før «man fik kjendskap til vitaminenes betydning for den menneskelige organisme». Langfeldt mente al del var mangelen på B-vitamin som utløste beriberi. Særlig var brødmaten viktig, l kli og grovt brød fantes store mengder B-vitamin, i hvetemel svært lite. Sykdommen lot seg raskt kurere ved inntak av riktig sammensatt kost. Langfeldt mente at kostholdsreglementet om bord i norske skip måtte omarbeides i overensstemmelse med de nyeste resultatene fra næringsfysiologisk forskning. |
||
|
«Det er kommet istand før kjendskapet til vitaminlæren - og er i høy grad uheldig for manskapene. De spiser varme retter tre ganger om dagen og vitaminfattig brød. Grønsaker og frukt faar de jo overhodet ikke. De spiser god og næringsrik mat, men den er uhensiktsmæssig.» |
||
|
I 1930 nedsatte Hvalfangerforeningen i Sandefjord en komité for å undersøke om det kraftige kostholdet om bord i hvalfangerflåten førte til fordøyelsessykdommer. l sluttrapporten to år senere var konklusjonen at hvalfangerne spiste for mye kjøtt og fisk, og for lite frukt og grønnsaker. Man mente at hvalfangerne inntok mer proteiner enn «den hårdt arbeidende mann tiltrenger» og at dette i seg selv førte til sykdom. Variasjon i kosten, moderne konserveringsmetoder, hermetikk og kjølerom om bord til frugt og grønnsaker skulle sikre hensiktsmessig ernæring i framtiden. Rapporten nevnte ikke at det var avgjørende å øke inntaket av B-vitaminer for å motvirke beriberi. |
||
|
Det var visstnok få utbrudd av beriberi om bord på norske fartøyer etter 1920, men de seneste tilfeller av sykdommen ble påvist i hvalfangstflåten. Så sent som i mai 1933 ble mannskap fra hvalkokeriet «Thorshammer» lagt inn på Rikshospitalet til behandling for beriberi. Distriktslege Kolstad fortalte at det ikke hadde vært «så ganske få tilfelle av sykdommen i de senere år, men de er ikke kommet med på månedsrapportene.» Det ble hevdet at kosten, om bord var vitaminrik nok. Årsaken til sykdomsutbruddene ble fortsatt forklart med for mye varm mat, kjøtt og proteinrik føde i kosten. Hvalfangerne selv fikk også sin del av skylden for sykdomsutbruddene - det ble sagt at de fleste forsynte seg grovt av kjøttet og ikke var særlig glade i grønnsaker. |
||