002192000320001 DS/Flk GUVERNØREN i IMO skikkelse før eksplosjonen. Bilde via Narve Sørensen.

 

1920 DS/Flk GUVERNØREN (2)(002192003)

Type:

Dampskip, hvalkokeri/steam ship, whale processing factory

Off.no:

1093837

Flagg (flag):

NOR

Havn(port):

Kristiania

Byggeår (year built):

1889/2

Bnr (Sno).:

211

Bygger (yard):

Harland & Wolff, Ltd., Belfast

Eier (owner):

A/S Odd (Chr. Christensen Jr. A/S), Sandefjord.

Klasse (Class).:

 

 

 

Tonnasje (Tonnage):

5.043 brt, 3.161 nrt.

Dimensjoner (size):

L:430.7’, B:45.2’, D:30.3’

Fangstutstyr.
(catching equipm.):

 

 

 

Navigasjonsutstyr:

 

Kommunikasjon (comm.):

 

Kallesignal (Call sign.):

MJGB

 

 

Fremdrift (propulsion):

1 stk damp stempelmaskin (steam reciprocating), triple exp., 3-sylindret, syl.diam.: 27” – 44.5” – 74”, slagl./stroke: 60”, 424 NHK. Bygget av Harland & Wolff, Ltd., Belfast.

Fart/forbr.(speed/cons.):

13,0 knop

Hjelpemaskineri (aux):

 

Tot.el.kraft (el.power):

 

Kjele(r) (boiler):

 

 

 

Bemanning (crew):

39 pers,

 

 

Historikk:

1889 Bygget som laste- og dyretransport skipet RUNIC av Harland & Wolff, Ltd., Belfast for Oceanic Steam Navigation Co., Ltd. (Ismay, Imrie & Co.)(White Star Line), Liverpool.
1895 Solgt til West India & Pacific SS. Co., Ltd., Liverpool, omdøpt TAMPICAN.
1900
Solgt til F. Leyland & Co., Ltd., Liverpool
1912 Innkjøpt av The South Pacific Whaling Co. A/S (R. Osmundsen), Kristiania.
Ombygd til hvalkokeri ved Framnæs Mek. Værksted, Sandefjord, omdøpt IMO.
1917
Klokken 07.30 på 6.desember, det franske skipet MONT BLANC forlater ankringsplassen på utsiden av innløpet til havnen for å møte konvoien i Bedford Basin. Hun var lastet med 2,300 tonn flytende og fast pikrinsyre, 200 tonn TNT, 10 tonn skytebomull og 35 tonn benzol. En høyeksplosive blanding! På samme tid forlater IMO, i ballast, ankeringsplassen Basin for å gå til New York for å laste en hjelpesending ment for Belgia. Ved innløpet til Narrows, etter en serie av uoverveide manøver, IMO treffer MONT BLANC i baugen. Til tross for at kollisjonen var av lettere art, brøt det øyeblikkelig ut brann om bord i MONT BLANC Kaptein, los og besetning, trodde at skipet ville gå i luften øyeblikkelig, satte livbåtene på vannet og rømte til stranden på Dartmouth.
Skipet brant i 20 minutter, driftet inntil det la seg til på Pier 6, i Richmond distriktet, det travle industriområdet i nordrw del av Halifax. Synet var fasinerende, og tiltrakk seg mange skuelystene, uvitende om faren.
Rett før klokken 09.05, eksploderte MONT BLANC. Ikke en flis var igjen av fartøyet hvor hun avsluttet sin reise. Fragmenter regnet ned over området med slik kraft at de gikk gjennom taket på byggninger i området.
Kirker, hus, skoler, fabrikker, dokker og skip ble ødelagt i sjokkbølgen av eksplosjonen. Barn som hadde stoppet på veien til skolen, arbeidsfolk, familier i deres hjem, sjømenn på sine skip, døde momentant. Skadene var fryktelige, blindhet fra splintret glass kom i tillegg til sjokk og andre skader.
IMO ble også hardt skadd og drev iland på
Dartmouth.
Kapteinen, losen og fem besetningsmedlemmer av 39 på
IMO ble drept. Hele besetningen på MONT BLANC overlevde, untagen en som senere døde av skadene.
Ikke et eneste vindu i Halifax og Dartmouth var intakt.
Dødstallet steg til litt over 1,900. Omtrent 250 lik ble aldri identifisert. Mange ble aldri funnet.
En offisiell høring ble åpnet allerede samme uken.
Kapteinen og losen på MONT BLANC, og ansvarshavende offiser på broen ble tiltalt for mord. Senere ble tiltalen droppet da uansvarlig oppførsel ikke kunne bevises. I domstolen i Nova Scotia ble i april 1918, MONT BLANC erklært som den som måtte bære skylden for ulykken. Domstolene i London på den tid, den ultimate auroritet, var enig i dommen.
Ingen fikk skylden for den største menneske skapte enkelt eksplosjon, før atomalderen på førti-tallet. Effekten ble studert av Oppenheimer som mente at eksplosjonen hadde like stor kraft som bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki
IMO ble satt i drift igjen etter en større reparasjon.
1919
Satt i fart igjen for The South Pacific Whaling Co. A/S (Chr. Christensen Jr. A/S), Sandefjord i desember, nå under navnet GUVERNØREN.
1920
Overført til A/S Odd (Chr. Christensen Jr. A/S), Sandefjord
1921 Grunnstøtte 3 desember ved Cape Carysfort, Cow Bay på østsiden av Falklandsøyene på reise fra Montevideo til South Shetland for fangst.

 

 

History in English:

1889 Build as cargo liner/livestock carrier RUNIC by Harland & Wolff, Ltd., Belfast for Oceanic Steam Navigation Co., Ltd. (Ismay, Imrie & Co.)(White Star Line), Liverpool.
1895 Sold to West India & Pacific SS. Co., Ltd., Liverpool, renamed TAMPICAN.
1900 Sold to F. Leyland & Co., Ltd., Liverpool
1912 Purchased by The South Pacific Whaling Co.
A/S (R. Osmundsen), Kristiania. Converted to whale factory at Framnæs Mek. Værksted, Sandefjord, renamed IMO.
1917 The 7th.of December at 7.30 a.m., the French ship MONT BLANC left her anchorage outside the mouth of the harbour to join a convoy gathering in Bedford Basin.
She was loaded with 2,300 tons of wet and dry picric acid, 200 tons of TNT, 10 tons of gun cotton and 35 tons of benzol: a highly explosive mixture. At the same time the Norwegian vessel IMO, in ballast, set off from the Basin bound for New York to pick up a cargo of relief supplies for Belgium. At the entrance to the Narrows, after a series of ill-judged manoeuvres, the IMO struck the MONT BLANC on the bow. Although the collision was not severe, fire immediately broke out on board the MONT BLANC The captain, pilot and crew, expecting the ship to blow up immediately, launched the lifeboats and took refuge on the Dartmouth shore.
The ship burned for twenty minutes, drifting until it rested against Pier 6, in the Richmond district, the busy, industrial north end of Halifax. The spectacle was thrilling, and drew crowds of spectators, unaware of the danger.
Just before 9.05 a.m., the
MONT BLANC exploded. Not one piece of her remained beside the dock where she had finished her voyage. Fragments rained on the surrounding area, crashing through buildings with enough force to embed them where they landed.
Churches, houses, schools, factories, docks and ships were destroyed in the swath of the blast. Children who had stopped on their way to school, workmen lining the windows, families in their homes, sailors in their ships, died instantly. Injuries were frightful, blindness from the splintering glass adding to the shock and bewilderment.
IMO was h
eavily damaged by blast and driven ashore in Dartmouth.
The captain, pilot and five IMO crew members of 39 were killed. All from the MONT BLANC survived, apart from one man who later died from his wounds.
Hardly a pane of glass in Halifax and Dartmouth was left intact.
The death toll rose to just over 1,900. About 250 bodies were never identified; many victims were never found. Twenty-five limbs had to be amputated; more than 250 eyes had to be removed; 37 people were left completely blind. Hospitals treated well over 4,000 cases, and private doctors hundreds more.
The official enquiry opened less than a week after the explosion. The captain and pilot of the MONT BLANC and the naval commanding officer were charged with manslaughter and released on bail. Later the charges were dropped, because gross negligence causing death could not be proved against any one of them. In the Nova Scotia District of the Exchequer Court of Canada in April, 1918, the MONT BLANC was declared solely to blame for the disaster. In May, 1919, on appeal to the Supreme Court of Canada, both ships were judged equally at fault. The Privy Council in London, at that time the ultimate authority, agreed with the Supreme Court's verdict.
Thus no blame was ever laid in the largest man-made explosion until the atomic age, when its effects were studied by Oppenheimer in calculating the strength of the bombs for Hiroshima and Nagasaki

IMO Was rebuild after a huge repair job.
1919
December, trading again for for The South Pacific Whaling Co.
A/S (Chr. Christensen Jr. A/S), Sandefjord, renamed GUVERNØREN.
1920 Transferred to A/S Odd (Chr.
Christensen Jr. A/S), Sandefjord
1921 3. December, wrecked at Cape Carysfort, Cow Bay, East Falkland Island on a voyage from Montevideo to South Shetlands for whaling.

 

 



IMO etter eksplosjonen i Halifax 7/12-1917

 

Kilde: S.Norheim, Lloyd’s Reg., Starke Reg. Maritime Museum of the Atlantic (A part of the Nova Scotia Museum.)
Sist oppdatert: 20/11-2007(SN)