00219270120001 DS NORVEGIA. Bilde fra Thor-Glimt.

 

1927 DS NORVEGIA (002192701)

Type:

Dampskip, selfanger og ekspedisjonsskip/ steam ship, sealer

IMO no:

 

Flagg (flag):

NOR

Reg.havn:

Sandefjord

Byggeår (year built):

1919 Innkjøpt 16/5-1927

Bygg nr.:

 

Bygger (yard):

Jac.Iversen, Son, Norge

Eier (owner):

Bryde & Dahl, Sandefjord

Klasse (Class).:

 

 

 

Tonnasje (Tonnage):

285 grt

Dimensjoner (size):

L: 114,3' – B: 26,7' – D: 13,9'

Fangstutstyr.
(catching equipm.):

 

 

 

Navigasjonsutstyr:

 

Kommunikasjon (comm.):

 

Kallesignal (Call sign.):

 

 

 

Fremdrift (propulsion):

1 x damp stempelmaskin (steam reciprocating), compound exp., 2-sylindret, 350 IHK/28 NHK. Bygget ved Skien mek.Verksted.

Fart/forbr.(speed/cons.):

 

Hjelpemaskineri (aux):

 

Tot.el.kraft (el.power):

 

Kjele(r) (boiler):

Dampkjel, kullfyrt.

 

 

Bemanning:

pers,

 

 

Historikk:

1919 Bygget som selfanger VESLEPER av Jac.Iversen i Soon for firma Winge & Co. Fullt ferdig kostet den ca. NOK 1.300.000 og var belånt i Centralbanken for Norge med 1 million. Skroget var bygget av tre. Datidens største ishavsskute.
1927 Innkjøpt til forskningsfartøy av Konsul Lars Christensen. Konsul Christensen overtok den i Bergen i mars 1927 og gav NOK 25.000 for den Fra 26. september 1927 til 22. januar 1928. Undersøkte farvannet rundt Bouvet Øya hvor de gikk i land 1/12. (Det opprinnelige programmet var langt mer omfattende). Kaptein Harald Horntvedt var leder.
1928 Fra 14. oktober til 8. november 1928. Undersøkte Bouvet Øya og Peter I Øya. Dr. Ole Olstad var leder og Nils Larsen var kaptein
1929 Fra 3. oktober 1929 til 23. mars 1930. Utstyrt med to fly fulgte hun Flk THORSHAMMER. Landsatte flyene på Enderby Land ved Valdiva Bay 22/12. Undersøkte kysten fra Enderby Land til Coats Land. Marinekaptein og pilot Hjalmar Riiser-Larsen var leder og Nils Larsen var kaptein.
1930 Fra 4. oktober 1930 til 15. mai 1931. Undersøkte rundt hele Sydpolkalotten, rundt  kysten fra 20oW til 45oØ og Haakon VII Hav rundt Bouvet Øya. Dette var således den 5 omsegling av Sydpolkalotten.Major Gunnar Isachsen og marinekaptein og pilot Hjalmar Riiser-Larsen var ledere og Nils Larsen var kaptein.
1931 Solgt til Elling Aarseth, Ålesund 16/6-1931 og omdøpt KVITØY.
1933 Skrudd ned av isen på selfangst i Hvitehavet 19/3-33

 

 

History in english:

1919 Built as sealer VESLEPER by Jac.Iversen in Soon for company Winge & Co for a price of NOK 1.300.000.
1927 Purchased as research vessel for Consul Lars Christensen. It was handed over to Consul Christensen in Bergen and he paid NOK 25.000 for it. From 26th of Sept.1927 to 22nd. of January 1928. Exploring the waters around the Bouvet Island. (The originally program was more extensive). Kaptein Harald Horntvedt was the leader.
1928 From 14th. of October to 8th of November 1928.
Exploring the Bouvet Island and Peter I Island. Dr. Ole Olstad was the leader and Nils Larsen was the captain
1929 From 3rd.of October 1929 to 23rd of March 1930. Exploring the coast from Enderby Land to Coats Land. Navycaptain and pilot Hjalmar Riiser-Larsen was the leader and Nils Larsen was the captain.
1930 From 4th.of October 1930 to 15th of May 1931. Exploring waters round the whole of Southpole, round the coast from 20oW til 45oE and Haakon VII Sea round the Bouvet Island. This was the fifth 5 round sailing of the Southpole. Major Gunnar Isachsen and navycaptain and pilot Hjalmar Riiser-Larsen was the leaders and Nils Larsen as captain.
1931 Sold to Elling Aarseth, Ålesund 16th of June 1931. Renamed KVITØY.
1933 Forced down by pack ice during seal hunting in Hvitehavet 19th of March 1933

 

 

Kilder: Narve Sørensen/Thor-Glimt/Hans Bogen "Firma Thor Dahl 1887-1937"
Sist oppdatert: 29/08-2006 (RI/OL)

 

Fra Thor-Glimt Nr.31 – April 1973
ANTARKTIS

          Under denne overskrift skrev "Vestfold Fremtid" den 7. mars på lederplass og som vi tillater oss å gjengi:
          Det norske polarrådet - som skal ha Antarktis og Arktis som arbeidsområde - har holdt konstituerende møte. For Antarktis - med en egen klang i mange vestfoldingers ører - er situasjonen at den norske forskningsvirksomheten er trappet ned til et nullpunkt. Skal Norge ha gående en virksomhet som en kan være kjent av, må det investeres 5-10 millioner kroner over en viss periode.     Etter at Roald Amundsen som førstemann nådde fram til Sydpolen, har Norge hatt sterke bånd til de antarktiske egnene. Men båndene er for Vestfold enda eldre enn Amundsens ferd. Da kommandør Chr. Christensen i 1892 sendte kaptein C. A. Larsen ut fra Sandefjord med sel- og hvalfangstskuta JASON, la han grunnlaget for den norske hvalfangstnæringen. Under denne pionerferden ble ukjent land oppdaget og gitt norske navn. Vi nevner Kong Oscar Ils land, Foyns land, Veierø, Robertsons Ø, Chr. Christensens vulkan, Lindbergs sukkertopp osv.
          En generasjon senere sendte kommandørens sønn, konsul Lars Christensen, ut ODD 1 for å undersøke Vest-Antarktis. Siden fulgte Christensens NORVEGIA-ekspedisjoner som sterkt bidro til å gjøre norsk antarktisk forskning verdenskjent. Konsul Christensens klare mål for ekspedisjonene var å oppdage nytt eller gjenoppdage gammelt land og finne hval. Det kan i dag være grunn tiI å minne om at konsulen hadde sørget for at kaptein Harald Horntvedt på NORVEGIA hadde fullmakt fra regjeringen til å annektere det land han måtte treffe på. 1. desember 1927 plantet han det norske flagget på Bouvetøya.
          Oppdagelsen av Antarktis er uleselig knyttet til hvalfangsten og de menn i Sandefjord og ellers i Vestfold som hadde framsyn til å satse på denne store næring. Men virksomheten hadde et sikte som gikk ut over den rene næringsdrift. Det gir en god karakteristikk av innsatsen at konsul Bjarne Aagaard bruker betegnelsene fangst og forskning i tittelen på sitt store bokverk om hvalfangsten.
          Vi begynner etterhvert å oppfatte hvalfangsten og den norske innsatsen i Antarktis som historie. Har vi egentlig lov å bryte alle båndene med det som var? Er det ikke i norsk interesse å ta vare på de forskningsresultater som Lars Christensens NORVEGIA-ekspedisjon kunne legge fram? Må det ikke også være i norsk interesse å bygge videre på den forskning som ble hentet fra Kong Haakon Vlls hav og Dronning Mauds land?
          Det nye polarrådet har fått store norske interesser å verne. Fra et Sandefjord-synspunkt håper vi at det norske nullpunktet i dagens antarktiske forskning ikke skal bli en varig tilstand. Vi har tro på at det ikke er grunn til helt å bryte den nesten ubrutte linje fra Chr. Christensens JASON-ekspedisjon for 50 år siden. Det moderne Sandefjord bygger på denne innsatsen og bør ikke la den bli et lune som historien legger bak seg.

 

Ved okkupasjonen av Bouvetøya 1. desember 1927 holdt kaptein Harald Horntvedt følgende tale:
            Mine herrer videnskapsmend og mandskap paa ekspeditionsskibet NORVEGIA av Sandefjord. Da det nu lykkes os at komme iland paa Bouvetøen vor ekspeditions maal, er det mig og utvilsomt os alle, som norske mend en ære og en glede at kunne ta øen i besiddelse i kong Haakons navn:
            I vidners overvær tar jeg herved denne ø, Bouvetøen kaldet i besiddelse i Hans Majestet Haakon den syvende Norges konges navn.
            Jeg okkuperer den som Norges retmessige eiendom, og derfor skal det norske flag, som vi her idag har heist, for eftertiden vaie paa øen.
            Samtidig herved reiser jeg denne tavlen, med inskriptionen NORVEGIA-ekspeditionen den 1.ste December 1927», og nedlegger ogsaa i et mindre hus et depot av mat og mediciner samt dette dokument, der skal bekrefte okkupationens rigtighet.
            Da okkupationen nu er endt, vil jeg be dere alle som er samlet under flagget vi idag har heist, med mig i ærbødighet at minde vor ekspeditions utsender, Herr Consul Lars Christensen.

De som er med på bildet:
            Biolog D. Rustad, Amanuensis Haakon Mosby, Fyrbøter Johannes Edvartsen.do, Trygve Sollie, Kaptein Harald Horntvedt, Styrm. Nils Larsen. 2den do, Simon Sølyst, Matros Sverre Larsen do., Einar Gustavsen, Telegrafist Ivar Hansen, Kok Sverre Sørum
.

 

 



00219270120002 DS NORVEGIA. Etter endt okkupasjon av Bouvetøya  1.desember 1927, samlet alle seg under det norske flagget "for at minde vor ekspeditions utsender, Herr Consul Lars Christensen. Bildet viser Biolog D.Rustad, amanuensis Haakon Mosby, Fyrbøter Johannes Edvartsen og Trygve Sollie, kaptein Harald Horntvedt, styrmann Nils Larsen, 2.styrmann Simon Sølyst, matros Sverre Larsen og Einar Gustavsen, telegrafist Ivar Hansen, kokk Sverre Sørum.

 

BOUVETØYA.
Norsk biland i Sydpolsområdet syd for Afrika. 7,5 km lang fra nord til syd og 9,5 km bred fra øst til vest. Øya er et is-og snødekket platå med stupbratte skrenter ned mot sjøen. Bare noen få steder er landet bart og tilgjengelig. Vegetasjonen er ytterst sparsom, men dyrelivet er rikt med pelssel, sjøelefanter, pingviner, stormfugler mm. Forsøksvis er det satt opp hytter, som imidlertid hver gang er blitt borte, tatt av brenningen eller skred. BOUVET ble oppdaget av Jean Baptist Lozier Bouvet i 1737. Ble tatt i besittelse for Norge av Lars Christensens

NORVEGIA-ekspedisjon og kaptein Harald Horntvedt som landet her 1/12-1927. Ble erklært norsk besittelse 23/1-1928. (Utdrag av Gyldendals Nye Konversasjons Leksikon 1948)