Fra THOR-GLIMT Nr.10 – November 1961

THORSHAMMER - NOEN GLIMT FRA SKIPETS HISTORIE
Ført i pennen av Reidar Brusell

          Den 14. oktober la fl.k. THORSHAMMER ut fra Thorøya og satte kursen ut fjorden. Første
anløpssted St. Vincent. Deretter Montevideo og så ned til fangstfeltet i Antarktis hvor Hammer'n skal
delta i den kommende sesong. I det følgende skal vi se litt på THORSHAMMERs historie. Den er lang
og innhaldsrik den historien. Vi får bare med endel glimt.

          Kjært barn har mange navn, sies det. Og med rette her. THORSHAMMER - som i parentes
bemerket engang het San Nazario - er blitt kalt «Sydhavets dronning». Men i daglig tale er det nå
mest «Hammer'n», eller «Hammærn», for å skrive riktig sandefjordsk.
          Kjært barn, ja. Da THORSHØVDI var ny i 1948 og fikk fordelt noen av de gamle Thorshammer-
karene, var det ikke måte på hvor mye bedre og anderledes mange ting var på Hammer'n - På
Hammer'n hadde vi det sånn og sånn, og der gjorde vi det slik og slik, var det stadige omkved inntil
karene hadde vennet seg til de nye tingenes tilstand.


0021928025 5001

Thoralf Halle har vært en trofast tjener på THORSHAMMER, han har stått ombord der så lenge
THORSHAMMER har vært kokeri, fra 1928 til dags dato. Bortsett fra 1 sesong under krigen og
sesongen 1945/46 da han var syk, har han 30 - tredve - sesonger på Hammer'n. En flott prestasjon
som det vel neppe finnes maken til på hvalfangst i dag.
          - Det ble liksom aldri noe av å skifte kokeri, sier Halle på sin stillferdige måte, - selv om det nok
har vært anledning til det flere ganger. De nye kokeriene etter krigen var jo fristende med større
forhold, modernisert utstyr og mere komfort, sier han, - men det er blitt slik at jeg har reist med
Hammer'n allikevel når høsten kom. –

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


00219280255003   
Fra 1930, staute karer: Kaptein Hjalmar Braavold, maskinsjef Ludvig Hansen og styrmann Hans Gulliksen

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

          Man kan ikke nevne THORSHAMMER 's navn, uten at man tenker på Hjalmar Braavold, skutas
kaptein fra 1928 og 15 sesonger ombord, hvorav 12 sesonger som kaptein/bestyrer. Han var den
suverene leder ombord i mange år, og hadde mange gode år bak seg da han sluttet i 1947. En annen
kjent og markant skikkelse fra Hammer'n er maskinmester Ludvig Hansen, han har også vært ombord
fra begynnelsen i 1928 og sto ombord helt til 1945 da han la opp sjøen og den pelagiske hvalfangst.
Nu er han, som vel de fleste av våre lesere vet, i var tekniske avdeling og på Kamfjordverven, hvor
han tilser reparasjonsarbeidet på våre hvalbåter.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


0021928025500 2
   Kaptein Torp og hans styrmenn: Harald Ulleberg, Gilbert Knutsen, Thorleif Tjønnås og Finn Jacobsen

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


          Mannskapslisten for fl.k. THORSHAMMER for sesongen 1928/29 viser mange kjente
hvalfangernavn, dessverre lever ikke alle i dag, noen er sluttet og mange er gått over på
THORSHØVDI eller THORSHAVET. Her er noen av dem:

Kaptein Hjalmar Braavold
Matros Sigurd H. Andersen
Dekks/lugargutt Charles Vernes
Motormann Sverre Engeli
1. maskinist Ludvig Hansen
2. maskinist Amandus Sundby
4. maskinist Harald Amundsen
Donkeymann Martin Ludvig Hansen
Fyrbøter Kristian Johansen
2. koker Gustav Hauge
Flenser Harald Ulleberg
Flenser Thoralf Halle
Benskjærer Eilif Mathiassen
Kjeletømmer Arnt Olafsen
Arbeider Kare Tobiassen
Arbeider Hans Stensholdt

Og ser vi på kapteins-listen gjennom årene, så ser den slik ut:

Sesongen

1928/29

Hjalmar Braavold

        »

1929/30

         - » -

        »

1930/31

         - » -

        »

1932/33

         - » -

        »

1933/34

         - » -

        »

1934/35

         - » -

        »

1935/36

         - » -

        »

1936/37

         - » -

        »

1937/38

         - » -

        »

1938/39

         - » -

        »

1939/40

         - » -

        »

1940/41

Einar Torp

        »

1941/42

         - » -

        »

1942/43

Hjalmar Braavold

        »

1943/44

         - » -

        »

1944/45

         - » -

        »

1945/46

Kristian Evensen

        »

1946/47

Hjalmar Braavold

        »

1947/48

Einar Torp

        »

1948/49

Thorvald Hansen

        »

1949/50

Einar Torp

        »

1950/51

         - » -

        »

1951/52

         - » -

        »

1952/53

Finn A. Ranberg

        »

1953/54

Dagfin Sivas

        »

1954/55

         - » -

        »

1955/56

Nils Larsen

        »

1956/57

         - » -

        »

1957/58

         - » -

        »

1958/59

         - » -

        »

1959/60

         - » -

        »

1960/61

        - » -

        »

1961/62

Gilbert Knutsen

Det er ingen tvil om at Hammer'n har vært en steady arbeidsplass!

          Det fortelles om en skjærer som tok seg en tur på hvalfangst igjen med THORSHAMMER etter
å ha vært hjemme i noen år. Kasserer Corneliusen spurte ham ved hjemkomsten hvordan han hadde
hatt det i sesongen.
          - Jo takk, det hadde da gått bra, var svaret. - Men jammen var det hardt å begynne å arbeide
igjen etter 3 år på Framnæs!

Noen overskrifter i «Sandefjords Blad» etter krigen karakteriserer Hammer'ns popularitet her hjemme:

16. mai 1947: THORSHAMMER har hatt sin beste sesong hittil.
9. april 1956: THORSHAMMER fikk full klaff. Stor stemning på Thorøya da de heldigste
hvalfangere kom hjem.
10. mai 1961: Hederskronte THORSHAMMER hjemme - seiler i sitt 47. år. Om 3 år kan «The
Queen of Antarctic» feire 50 årsjubileum. -

          Størst var vel stasen da Hammer'n kom hjem til Sandefjord etter krigen. Signaturen Ø. B.
skrev i «Sandefjords Blad» den 12. juli 1945:

- I nattemørket kunne vi se at den var gråmalt. Luftskyts hadde den også fått. Store, sorte
pekefingre mot himmelen. Alle flagg var oppe, og på aktermasten hang rederivimpelen. For
første gang på seks år så vi dette velkjente merket igjen: Christensens hval-C.
-

          Framnes Guttemusikk-korps hilste velkommen, og «Ja, vi elsker» ble sunget ombord på vei inn
fjorden. Det var 168 passasjerer med, 113 tonn last hovedsakelig klær og skotøy samt endel
hospitalutstyr, som alt var konsul Christensen og frues gave til Sandefjord og Sandar.
          Under den 2. verdenskrig mistet Norge ved krigsforlis 8 kokerier samt 39 hvalbåter. Fem
norske kokerier var - i mer eller mindre god tilstand - i behold 8. mai 1945: THORSHAMMER,
PELAGOS
, SUDERØY. ANTARCTIC og SIR JAMES CLARK ROSS.

THORSHAMMERs «krigshistorie» artet seg i korte trekk slik:
            Avgikk fangstfeltet 8. mars 1940. Lå i Montevideo 24-28/3. Innlosset fra -Ross- 404 tonn
spermolje. Rio de Janeiro 1-4/4. Lå i Port of Spain 18-27/4 da den gikk til New Orleans hvor den
losset hvaloljelasten 3-13/5. Ankom Mobile 17. mai - dokksatt og reparert til 11/6. Inntok full last
solarolje i Caripito 22-24/6, losset i Montevideo 16-28/7.
            Opplagt i Halifax fra 16/8 til 11/10 og utrustet for hvalfangstsesongen 1940/41. Inntok
bunkersolje i Curacao 19-20/10, samlet hvalbåtene i Montevideo 13/11 og avgikk for fangstfeltet.
            Avbrøt fangsten den 14. januar 1941 og gikk fra den tyske raider og opp til Syd Georgia
(tyskerne tok da fl.k. SOLGLIMT, OLE WEGGER og PELAGOS og satte prisemannskap ombord i
disse). Gjenopptok fangsten igjen den 1/3. Avsluttet fangsten 9/4 og avgikk feltet for Montevideo.
Losset endel av hvaloljelasten i Curacao 29/5-4/6. Ankom New Orleans 19/6 og losset resten av
hvaloljen. Losset spermoljelasten i New York 23-24/6. Opplagt i Halifax 29/6-15/9.
            Avgikk Halifax 16/9-41, St. John 25/9 for reparasjon og utrustning, senere Halifax for
avslutning av reparasjonen. Proviantering i New York 8/10, inntok bunkers i Cimba, Aruba, 15-16/10,
samlet hvalbåtene i Colon 22/10 og avgikk fangstfeltet for den første Peru-sesong via Panama Canal.
            Anløp Balboa 16-17. januar 1942. Losset spermolje - opplagt og reparert for neste sesong
New Orleans 25/1-18/4. Lastet endel bunkers i Baton Rouge 19-20/4, New Orleans 22/4, lastet resten
av bunkersolje i Baytown 26/4 og avgikk for fangstfeltet for den 2. Peru-sesong via Colon og Balboa.
            Opptok spermfangsten 10. mai 1942, avsluttet denne 31/8, lastet 277 tons bunkers i Talara
Bay 2-3/9, lastet mere bunkers i Balboa 7-11/9, anløp San Pedro 24-25/9, losset endel av spermoljen
i Tacoma 1-2/10, losset resten av spermoljen i Seattle 3-8/10.

          Her lar vi en annen Hammer-veteran - telegrafist Christoffer Tholfsen - overta beretningen:

          THORSHAMMER lå i Seattle til januar 1943. Ble utstyrt med antiluftskyts og antiminekabel.
Avgikk 3. januar 1943 for San Francisco. Ankomst hit ca. 7. januar. Her ble vi satt i fart på Hawaii -
Vestkysten. Første tur vestover ca. 15. januar med last av olje, tatt ombord i Rodeo i Sacramento-
roveret. Dekkslast i Frisco i form av biler og amfibiebåter. Losset i Honolulu ca. 22/1. Lastet melasse i
Nawiliwili Kawai, en av øyene i Hawaii-gruppen. Østover igjen ca. 30/10, ankom Frisco ca. 8/2. Losset
melasse i Richmond innenfor Frisco. Lastet igjen i Rodeo og avgikk ca. 15/2, etter å ha lastet inn
dekkslast i Frisco.
          Jeg tror vi gjorde fire eller fem slike turer (mange av dem i konvoy). Vi var også, såvidt jeg
husker, en tur i Seattle i den tiden. Likeledes var vi en gang i Pearl Harbour. Ellers losset og lastet vi
på de samme stedene.
          Ca. 1. juli 1943 ble det bestemt at vi skulle på spermfangst igjen. Avgikk ca. 10/7 fra San
Francisco til San Pedro hvor hvalbåtene lå. (Disse var et år tidligere overtatt av amerikanerne).
Avgang San Pedro for Perufeltet ca. 1. august. Ankomst feltet ca. 10/8. Fangsten varte til ca. 20/11.
Fra feltet gikk turen til New Orleans for lossing og klargjøring til ishavstur. Like før jul avgikk vi for
fangstfeltet via Panamakanalen. (På turen over Gulfen var vi eskortert bl.a. av et «blimp»-luftskip.)
          Vi kom til iskanten ved Sandwichøyene ca. 20. januar 1944. Etter vel tre ukers fangst gikk hele
ekspedisjonen til Leith Harbour for lossing av hvalolje. Sørover igjen ca. 20/2. Fangsten ble avsluttet
10-15/4. Ankom Valparaiso ca. 25/4 (for sailing directions). Herfra til Houston i Texas, hvor vi ankom
ca. 15/5.
          Derfra gikk turen til New York og Boston ca. 25/5 (hva vi gjorde på de to plassene husker jeg
ikke). Vi lå i Boston 6. juni, da invasjonen i Frankrike fant sted. Ankom Halifax ca. 10/6 og lå ved
verksted her til oktober måned. I siste halvdelen av oktober gikk vi til New York (bl. a. for sailing
directions). Herfra til Curacao eller Aruba for lasting for Panamakanalen. Det var ca. 30/10. Så fartet
vi med olje i ca. 8 måneder mellom Curacao/Aruba og Colon/ Balboa, vekselvis på de forskjellige
plassene. Dette ble avbrutt av en tur fra Curacao til New York med olje midt i desember måned 1944.
          Vi var i New York nyttårshelgen 1944/45. Losset ved Perth Amboy på New Jersey siden. Fra
New York første dagene i januar 1945 til Curacao/Aruba for lasting ca. 15. januar. Så ble turene til
Panama gjenopptatt.
          Da vi den 5. mai om kvelden hørte over radio at det var fred på trappene, lå vi i Gaton-sjøen i
Panamakanalen og ventet på losing. Det ble enda noen turer Curacao/Aruba. Panamakanalen ca
10/6 lastet vi i Aruba og da skulle vi gå til Norfolk ca 20/6 losset vi i Norfolk på en liten plass i
Chesapeake Bay. Ankom New York St. Hans-dag for lasting av olje til Glasgow i Skottland. Tok her
ombord en del passasjerer (sjøfolk) som skulle til Norge. Seilte ca. 26/6. Losset i Gyrock og Glasgow
ca. 8/7. (Muligens jeg seiler litt for fort, men Ludvig Hansen kjørte hardt og været var fint.) Fra
Glasgow gikk vi til Methel på østkysten (for sailing directions). Her husker jeg vår gode venn Arntzen
kom ombord fra London. Braavold, som var litt av en skøyer, sa til ham at det ikke var noe plass.
          -«Plass», sa Knerten, «jeg skal bare ha --væ innafor rekka!» -
          Det var stor stas med saker og ting da vi gikk ut fra Methel om kvelden 10/7, og enda større
stas var det selvfølgelig da vi rundet «Bonden» noen øyeblikk over midnatt 13. juli 1945. Klokken
0100 var vi fortøyet ved Vera!

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


00219280220015
  Thorshammer og Norvegia møtes i isen 1930/31. Etter maleri av Segelcke 1936

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

          THORSHAMMER har vært i sentrum ved flere av Lars Christensens ekspedisjoner i
Sydishavet, således fikk THORSHAMMER i sesongene 1928/29, 1929/30 og 1930/31 besøk av
NORVEGIA-ekspedisjonen - kaptein Nils Larsen. Og i 1930/31, 1932/33 og 1933/34 var Ingrid og
Lars Christensen på besøk hos Thorshammer på feltet med MT THORSHAVN.
          Det var i 1932/33-sesongen at en av Thorshammers hvalbåter skulle landsette ekspedisjonen
til Hjalmar Riiser-Larsen, Kjeldbotn og Finn Devold. Ved avgangen fra kokeriet skulle ekspedisjonen
hilses og ønskes til lykke. Frivaktene ble purret og hele mannskapet på Thorshammer sto ved
rekka og ropte hurra. Maskinsjef Ludvig Hansen fikk senere en overtidslapp fra en av karene sine
hvor det i rubrikken «Arbeidets art» var anført: Ropt hurra, 1 time!
Dessverre mislyktes Riiser-Larsen's ekspedisjon.

          Velferdssjefen på Thorshammer i 1956, Leif Standal, sa ved hjemkomsten at god
hvalfangst er den beste velferd. I så måte har Hammer'n hatt mye velferd. En oppsummering av den
totale produksjon fra og med sesongen 19281/29 til og med 1960/61 viser 2.584.819 fat hvalolje
372.842 fat spermolje.
          Rekord-sesongen ble 1934/35 med 147.702 fat total hvalog spermolje. Ekspedisjonen talte 7
fangstbåter, og fangsttiden var fra 26/11 til 1/4.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


00219 280255004  
Medlem av velferdstjenesten om bord, Kristian Jansen dekorerer skipreder Winge Sørensen
                       for hans innsats i potetløp på en lossetur

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


          Og velferden den har vært preget av den gode ånd som alltid har vært tilstede på
Thorshammer. Kristian Jansen er et navn som er uløselig knyttet til velferdstjenesten og den gode
ånd på Thorshammer. Han har ikke spart seg den karen for å skape trivsel og hygge ombord,
samtidig som han i kraft av sitt speiderløfte forsøkte «å gjøre en god gjerning hver dag». Han startet
og redigerte (og skrev vel mesteparten selv) den nu så kjente «Hammer-posten» i 6 årganger til han
sluttet hvalfangsten i 1953. I en tale til et «vennskapsstevne» 1950 sier han:
          «Uten vennskap er livet et fattig liv, et tomt liv og et liv lite verd å leve. Ja, kan igrunnen en
mann være stort fattigere enn å være uten venner. Kan en tilværelse være mer kummerlig enn
dersom en skal føle seg utenfor. - Med tanke på dette stevnet så er det vårt håp og vårt ønske at alle,
såvel de aktive deltagere som tilskuere og arrangører, skal være en eneste stor venneskare.» -

          Er De kjent ombord i THORSHAMMER? Jeg må tilstå at selv om jeg har vært ombord der i
embeds medfør adskillige ganger, så finner jeg aldri veien frem til «rekreasjonsrommet» alene. Jeg
spurte engang en av de «innfødte» og fikk følgende anvisning:

Ta veien fra «Langerud»-svingen via «Haugan» og «Kongsten»-sletta gjennom «Nordkvelle»
og videre til «Svanberg» hvorfra en kan skimte «Hvaal» på østre sida. Herfra bør en legge
vestover til «Bjønnes» over «Schrøders» plass og fortsette langs «Bjerkelund» over Store
«Thorstein» og «Bjerkholt», tvers over «Furumoa» til «Ødegård» og like ut til Graks-«Wold». Vil
en legge veien om «Braavold» og «Eidsten» så kommer en fram ved «Rognlien», ellers kan en
holde rett frem fra «Hegerstrand» til toppen av «Ceeberg» hvorfra en har en glimrende utsikt
.

          Vi avslutter denne kavalkade med noen tekniske opplysninger, og begynnelsen til
Thorshammer var oljetankeren S/S SAN NAZARIO bygget av Wm. Doxford & Sons Ltd.,
Sunderland
, i 1914. Bryde & Dahls Hvalfangerselskap A/S kjøpte båten 23. juli 1928 av The Eagle
Oil Transport Company Ltd., London, og den ble overtatt i Newcastle on Tyne 27. juli, med ankomst
Sandefjord 29. juli 1928. Den ble straks ombygget til kokeri ved A/S Framnæs mek Værksted. i
sesongen 1930/31 hadde den følgende kokeriutstyr:

24 presskjeler
9 Hartmann-apparater
1 Kværner-apparat
1 Darling-apparat
11 separatorer.

          Opphalingsslipp, dobbelt skorstein m.m. ble bygget i oppleggsåret 1931/32 ved «Wilton-
Fijenoord» skipsverft, Rotterdam, og det var en moderne Thorshammer som gikk til feltet høsten
1932.
          Men utviklingen fortsatte. I 1948 ble den gamle bro revet og ny midtskips og bro bygget ved
Harland & Wolf, Ltd., Belfast. Lugarene akter ble ombygget og modernisert sommeren 1949 ved
verksted i Liverpool.
          Og hver sommer siden - unntatt 1950 og 1959 - har F.M.V. stelt og flikket på denne havets
stolte svane. -

R. B.