Se flere bilder i fra skipet

Fra Thor-Glimt Nr.37 – April 1976

Tyskernes kapring av hvalfangere i 1941
          Den tyske raideren PENGUIN var kommet til fangstfeltene i Antarktis, sannsynligvis i oppdrag å
kapre de ubevepnede norske fangstekspedisjonene THORSHAMMER, OLE WEGGER og
PELAGOS samt transportskipet SOLGLIMT. Ombord i raideren befant seg sikkert offiserer og
mannskap som var kjent med forholdene i Antarktis og hvalfangsten fra tjeneste ombord i de tysk-
norske hvalfangst-ekspedisjonene (tyske selskaper med alt overveiende norske fangstmannskaper) i
årene like før krigens utbrudd. Oppdraget gjaldt selvsagt å bringe de nevnte skip med sin verdifulle
oljelast til tysk eller tyskokkupert havn i Europa.
          Det var ikke så vanskelig for den tyske raideren å finne frem til de norske fangstekspedisjonene
da det i fangsttiden foregår en livlig telegraf-forbindelse mellom moderskipet (kokeriet) og dets
fangstbåter, som må dirigeres av ledelsen der. Men det gjaldt å gå forsiktig til verks forat ikke noen av
skipene skulle unnslippe.
          Natten til den 14. januar sto det plutselig vepnede tyske marinesoldater i byssedøren på
hvalbåt TORLYN, som fanget til OLE WEGGER-ekspedisjonen. I mørket hadde raideren listet seg
frem til den opplyste ekspedisjonen, og med lettbåt bordet hvalbåten, som lå stille for natten. Det
våpenløse norske mannskapet ble truet til å forholde seg rolig og styre mot OLE WEGGER da det
lysnet av dag. Under en snøbyge var raideren også kommet frem til kokeriet ved middagstider.
Transportskipet SOLGLIMT Iå langs siden av OLE WEGGER for å losse bunkers og laste hvalolje fra
kokeriet. Raideren morset over til OLE WEGGER: "Use no wireless or I shoot". Barkasser ble satt på
vannet, og tyskerne kom ombord i kokeriet, hvor forhandlinger ble ført med kaptein og bestyrer
Evensen, mens de norske mannskaper ble beordret til messene. Det ble forklart at fangsten skulle
avbrytes, og skipene gå til europeisk havn. Derfra ville de norske mannskapene få lov å reise til sine
hjemsteder og gis fullt oppgjør i hyre og part etter sine kontrakter. Det var forutsatt at nordmennene
skulle forholde seg rolige ombord under hjemturen, i motsatt fall måtte man overføre dem til raideren.
Som forholdene var, måtte nordmennene akseptere tyskernes ordrer, noe annet kunne selvsagt ikke
gjøres heller. Senere på dagen kom flere av fangstbåtene inn med hval, og kokeriet og hvalbåtene
fikk prisemannskap ombord.
          Ombord i 3 av hvalbåtene hadde man fattet mistanke da de ble kalt opp i radio og bedt om å
komme inn til kokeriet. Etter å ha samrådd seg imellom styrte de mot THORSHAMMER som drev
fangsten i vestlig retning og fikk varslet dette kokeriet i tide og hele ekspedisjonen kom seg unna til
Syd Georgia. Så heldig gikk det ikke for PELAGOS-ekspedisjonen, som ikke var så langt unna OLE
WEGGER, da ekspedisjonen ikke hadde strørre beholdning av bunkers igjen, men ventet på
forsyning fra transportskipet SOLGLIMT. For denne ekspedisjon hadde det også av den grunn ikke
vært mulig å unnslippe raideren.
          De to ekspedisjonene OLE WEGGER og PELAGOS med hvalbåtene, unntatt de 3 båter til
OLE WEGGER som kom seg vekk og hvalbåten POL IX som ble etterlatt hos raideren, samt
transportbåten, ex kokeriet SOLGLIMT, kom vel frem til Bordeaux den 20/3 1941. Her deltok det
norske mannskapet i lossingen og ble kort tid etter beordret i land. Nordmennene fikk korte opphold i
fangeleirer i nærheten av Bordeaux og Bremen og ble som lovet sendt til Norge, hvor de fikk oppgjør
for fangstsesongen (fangstpart og hyre til hjemkomsten den 4. mai 1941).
          Når det gjelder tyskernes behandling av de norske mannskaper på reisen hjem kan opplyses at
ingen led noen overlast. De norske hvalfangere kom vel i en særstilling forsåvidt som de var ombord i
sine egne skip med bare tysk prisemannskap ombord.
          Det spørres om skipenes og lastens verdi, og det kan da opplyses at OLE WEGGER og
SOLGLIMT var forsikret hver for £ 324.424,-. OLE WEGGER-ekspedisjonen hadde en fangst av
9.000 tonn hvalolje. Regner vi en pris av £ 40/- pr. tonn, blir det £ 360.000,-. De 3 hvalbåter tilhørende
denne ekspedisjon som kom til Bordeaux sammen med kokeriet, nemlig POL VIII, POL X og
TORLYN hadde hver en forsikringsverdi av ca. £ 9375,-.
Historien er undertegnet J. S.

Fra Thor-Glimt Nr.37 – April 1976

Kaptein Arild Mathisen forteller om GLOBE VIII
            Høsten 1940 ble det besluttet at 3 norske kokerier skulle utrustes for hvalfangst i Antarctic
sesongen 1940-41. Det var kokeriene THORSHAMMER, OLE WEGGER samt PELAGOS. Da OLE
WEGGER s hvalbåter var opplagt i Cape Town eller tjenestegjorde i annen alliert krigstjeneste, ble en
del av Melsoms hvalbåter overtatt. Disse hvalbåtene ble overtatt i Rio de Janeiro. Undertegnede var
påmønstret GLOBE Vlll som styrmann og telegrafist.
            Etter å ha klargjort båtene i Rio de Janeiro gikk vi til fangstfeltet for å ta opp fangsten. Til å
begynne med ble fangsten opptatt inne i pakkisen. Her ble det fanget til ca. 10. januar da det ble
besluttet å forsøke utenfor iskanten, men det var det visst andre også som hadde ventet på.
            Alt var fryd og gammen til en tysk raider slo til natten mellom 13.-14. januar 1941. Fra
GLOBE Vlll opplevde vi begivenhetene således:

          H/B GLOBE Vlll var i slep til koka med 2 finnhval. Vi var kommet forholdsvis langt av koka i
løpet av fangsten den dagen og de fleste fangstbåtene var kommet inn.
          Da vi ikke kunne se koka kl. 0300 om morgenen 14., anropte vi for å få dem til å sende
peilesignaler. Etter gjentatte anrop svarte telegrafisten og peilesignaler ble sendt på vanlig måte. Ca
en halv time senere fikk vi se lys forut og ettersom vi kom nærmere ble det til en masse lys. Nu visste
vi jo at SOLGLIMT, som var transportbåt den sesongen, var langs siden av OLE WEGGER. Imens
lysnet det jo og vi så SOLGLIMT lå på siden av WEGGER'N og mellom disse to lå et tredje skip. Vi
skjønte da snart at det var en tysk raider.
          Skytteren ropte for sikkerhets skyld opp koka og spurte: «Hva er det for faenskap som ligger
borte på vannet?» Telegrafisten svarte: «ett øyeblikk» og ikke noe mere svar. Vi var da sikre på at det
var en tysk raider og etter en liten konferanse ble vi enige om å flagge hvalene og kjøre vestover for å
underrette THORSHAMMER og hvalbåtene som fanget en del lenger vest. Etter å ha flagget hvalene
kjørte vi "gå an" vestover. Vi ble jo snart anropt av koka og fikk ordre om å ta flagghvalene og
komme inn. Vi svarte at vi hadde jag på 2 fine blåhvaler og ville prøve disse før vi kom til koka. Vi ble
anropt flere ganger, men svarte ikke. Siden fikk vi bøyebåten THORARINN som heller ikke var
kommet inn, med oss vestover.
          Vi brukte ikke radio for å varsle THORSHAMMER av frykt for at noen båter eventuelt fulgte
etter oss. Vi tok radiopeilinger av THORSHAMMER som lå i god fangst og var oppunder
THORSHAMMER sent på kvelden. Med skriftlig rapport om at raider var i farvannet, ble bestyreren
underrettet om det vi visste. Senere fulgte vi med THORSHAMMER ekspedisjonen til Syd Georgia.

Undertegnet A. M.

Kilde:Thor-Glimt, komplettert via nettsiden "Immigrant Ship Information"
Sist oppdatert: 02/01-2006 (RI)