00219301020002(1) DS/Flk CONGO. Her i opplag i Mefjorden som nr. 4 fra høyre, mellom ERNESTO TORNQUIST og TAFELBERG. Bilde via Jahre-Nytt.

Kilde: Dag Bakka jr (www.skipet.no)

FARVEL TIL EN GAMMEL DAME

        I august 1934 ble det gamle kokeriet CONGO hentet i Sandefjord og slept til Jarlsø Verft ved Tønsberg for å hugges opp. Med CONGO forsvant et av de eldste gjenværende kokerier, og et skip som hadde drevet hvalfangst både i nordlige, sørlige og tropiske farvann. A/S Tønsberg Hvalfangeri var blitt stiftet i 1907 av brødrene Bernt og Søren Berntsen, skipsreder Oskar Hytten og bryggerieier Johan Gmeiner. Selskapet fikk lisens for fangst fra Syd-Georgia med kokeri og to hvalbåter. Det gamle kokeriet BUCENTAUR og to små og gamle hvalbåter ble overtatt, og i Rolf Cove i Stromness Bay fant ekspedisjonen en brukbar havn, som fikk det hjemlige navn Husvik Harbour. Her ble det anlagt landstasjon som sto ferdig i 1911, en stasjon som var i virksomhet like til 1960. Tønsberg Hvalfangeri var det første Tønsberg-selskap i Antarktis, og opparbeidet seg snart til en solid bedrift. Gamle BUCENTAUR, eller BUSEN som folk sa ble snart for liten, og i 1911 kjøpte selskapet dampskipet ORWELL av Glasgow. ORWELL var bygget i 1895 av Charles Connell & Co. i Glasgow og var på rundt 5000 tdw. Tønsberg-selskapet betalte 19 200 pund for skipet, som ble bygget om til kokeri og transportskip på 3 789 brt. Navnet ORWELL ble beholdt, og ble siden tradisjon.
        Da landstasjonen i Husvik Harbour sto for opparbeidelsen av hvalene, ble ORWELL mer et slags hjelpekokeri og transportskip, som bragte folk, forsyninger og hvalolje til og fra Syd-Georgia. Det tilhørte annen generasjon kokerier, men ble i størrelse og utrustning snart overgått. Fangsten i Husvik Harbour fortsatte uavbrutt i krigsårene, og i 1920 fikk selskapet også lisens for fangst fra Syd-Orkneys. I Bruce Harbour på Signy Island ble det reist en liten stasjon allerede i 1920, men det viste seg snart umulig å ha landstasjon her. Snø mengdene forårsaket store ødeleggelser, og det tok lang tid å få spadd bygningene frem og gjort klar til drift. Det ble derfor til at ORWELL ble benyttet som kokeri, oppankret i Bruce Harbour. Skipets kokeriutstyr ble komplettert og det fikk ialt 42 presskjeler, visstnok det største antall i noe kokeri.
         ORWELL ble faktisk blant pionerene i den pelagiske fangst. I januar—mars 1923 lå kokeriet langs iskanten utenfor Syd-Orkneys, og i senere sesonger ble det meste av produksjonen opparbeidet pelagisk, altså i åpen sjø. Mellom sesongene i syd, ble ORWELL i juni 1924 utrustet for fangst i Davisstredet mellom Grønland og Baffinland. Med tre hvalbåter ble det produsert 4000 fat av 143 hval. Det ble en brukbar forretning, men ekspedisjonen ble ikke gjentatt.
        Personene bak Tønsberg Hvalfangeri, sto i midten av 20-årene også bak selskaper som fanget utenfor Syd-Amerika. I 1925 fikk Hans Borge, som var disponent i selskapet, enerett på all hvalfangst utenfor Ecuador, og noe senere også utenfor Peru. Det ble stiftet et eget selskap, Compania Ballenera del Ecuador, som i juni 1926 leide fire hvalbåter og kokeriet ORWELL fra moderselskapet. ORWELL hadde riktignok måttet avgi navnet til et ny innkjøpt skip året før, og het nå WHALE. WHALE-ekspedisjonen fanget ved Galapagos, og returnerte til Tønsberg i mai 1927 med 9 200 fat. Neste sesong ble skipet leiet ut til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap, som hjelpeskip til THOR I. Siste halvdel av 20-årene ble en hendelsesrik periode for hvalfangsten. De 21-årige konsesjoner på øyene i Antarktis løp ut, og britiske kapitalinteresser søkte å komme sterkere med i hvalfangsten. Hovedaksjonæren i Tønsberg Hvalfangeri, Johan Gmeiner, gikk høsten 1927 inn i det nystiftede. Anglo-Norse Co. Ltd. i Tønsberg, med de samme fartøyer som Ecuador-selskapet hadde leiet. På denne måte ble nå gamle WHALE i 1928 overført til Anglo-Norse, men kom aldri til å fange for dette selskap. Saken var nemlig at Sandefjordselskapet A/S Congo (Søren L. Christensen) hadde mistet sitt hvalkokeri PROFESSOR GRUVEL i isen ved Syd-Shetland i oktober 1927. Congo-selskapet var blitt stiftet i 1921 for fangst utenfor Gabon (Fransk Kongo), men ga opp fangsten her i 1926, som følge av overbeskatning. Kokeriet og tre hvalbåter ble i stedet leiet bort til A/S Ørnen, og da PROFESSOR GRUVEL forliste, måtte man skaffe et nytt skip. WHALE ble da kjøpt og omdøpt CONGO. Under dette navn fanget skipet ved Syd-Shetland i sesongene 1929/31.
         Congo-selskapet hadde en flåte på seks gamle hvalbåter, BJØRN 1, JERV 1, MAAR 1, ULV 1, VARG 1, BAMSE 1 og SPLINT. Med denne aldrende flåten ble det altså drevet pelagisk fangst i to sesonger. Våren 1931 kom flåten hjem til Sandefjord og gikk i opplag. Hvaloljemarkedet var brutt sammen, og det var liten fremtid for gamle skip. CONGO ble liggende opplagt mellom de utenlandske kokerier TAFELBERG og ERNESTO TORNQUIST, og kom aldri mer i fart. A/S Congo gikk konkurs i 1931, og i januar 1932 ble hele flåten solgt på tvangsauksjon til skipsreder E. B. Aaby i Oslo. Hvalbåtene ble liggende lenge, og bare et par av dem kom på fangst igjen. Aaby solgte CONGO tilbake til Tønsberg Hvalfangeri i november 1932 for 122 000 kroner. Etter å ha plukket ut endel utstyr, ble CONGO i august 1934 solgt videre til Jarlsø Verft for å hugges opp.