Type:

Hvalbåt

IMO no:

Flagg:

NOR

Reg.havn:

Sandefjord

Bygger:

A/S Stord, Stord, Bergen

Bygg nr.:

Byggeår:

1952/8

Eier:

Thor Dahls Hvalfangerselskap (A/S Thor Dahl), Sandefjord

Klasse:

DnV +1A1 Hvalfanger

Tonnasje:

625 brt, 208 nrt

Dimensjoner:

Lpp: 153,8', B: 29,7', D: 16,1'

Fangstutsyr

1 stk 90 med mer Kongsberg hvalkanon. Asdic.

Navigasjonsutstyr:

Kommunikasjon:

Kallesignal:

LEJC

Fremdrift:

1 stk A/S Fredrikstad mek.Værksted dampmotor, compound exp., 4 sylindret dim.: 14,6"-34,3"-34,3"-14,6", slag.: 32,5", 292 NHK/2.300 IHK

Fart/forbruk:

ca. 16-17 knop/11 Mt pr.døgn

Kjele(r):

2 stk. Foster Wheeler Corp. vannrørskjeler m/overheter, oljefyrt med heteflate 4.7402ft, damptrykk 250 PSI/220 PSI etter overheter. Bygget av Foster Wheeler Corp., New York

Bemanning:

17-18 pers,

Historikk:

1952 Bygget som hvalbåt THORFINN ved A/S Stord, Stord, Bergen for Thor Dahls Hvalfangerselskap (A/S Thor Dahl), Sandefjord til Thorshammer-eksp.
1966 Solgt til Karlsen Shipping Co., Halifax 23/6-1966, og omdøpt til CHESTER.
1977 Ombygget til charter turisme i Vancouver, B.C.,
1995 En hel renovering og oppgradering i Cairns, Australia 1995/6 
2005 Oppgradert igjen og fremdeles i drift under sitt opprinnelige navn, THORFINN.

History in english:

1952 Built as whaling catcher THORFINN by A/S Stord, Stord, Bergen for Thor Dahls Hvalfangerselskap (A/S Thor Dahl), Sandefjord for the Thorshammer-expedition.
1966 Sold to Karlsen Shipping Co., Halifax 23/6-1966, and renamed CHESTER.
1977 Converted to charter tourism in Vancouver, B.C.,
1995 Total renovation and upgrading in Cairns, Australia 1995/6
2005 New Upgrading and still sailing as THORFINN (see: www.thorfinn.net)

NYTT/NEWS! E-mail:

E-mail fra Ole-Chr. Røren  Quote:
Fikk fra Lance Higgs i Micronesia i dag tidleg bilde av THORFINN etter siste ombygging som var i høst, skrog er ialle fall uendra.
Ole-Chr. Røren
Had a new picture of THORFINN from MR.Lance Higgs of Micronesia today. After last upgrading, at least the hull is the same!
Ole-Chr. Røren
Unquote

HISTORIE FRA OLE-CHR. RØREN:

THORFINN
            Ved sankthans tider i 1966 reiste vi fra Ålesund til Sandefjord for å ta over hvalbåten Thorfinn som var solgt fra Thor Dahl rederi til Karlsen Shipping Co i Halifax N.S. Canada. Thorfinn skulle der drive hvalfangst fra landstasjon New Harbour et par timers gange sør for Halifax.
            Karlsen Shipping Co hadde en del år drevet med småhvalfangst, men hvalbåt med damp motor og 90 m/m Kongsberg var nytt for denne stasjonen i 1966.
            Vi som fikk jobben med å hente Thorfinn i Sandefjord, kom fra selfangst miljøet rundt Ålesund, og alle hadde tidligere reist på Karlsen rederiets Norske båter, unntaket var undertegnede som var førstereis, akkurat fylt 14, og er vel kanskje den yngste som har mønstra ut på hvalfangst med ”orntli hvalbåt”
            Således var det ingen hvalfangere fra møre som møtte på Framnes Mek. og iakttok sin nye båt, som alt var klargjort for turen over havet.
            Kyndige hvalfangere var mønstret på, slik at alle i maskin og skytter var i fra Sandefjord og distriktet rundt, vi møringer fylte de øvrige stillingene om bord slik som skipper, styrmann, stuert, matroser og dekksgutt, mener vi var 14 besetningsmedlemmer.
            I tilegg hadde skytter Einar Abrahamsen og maskinsjef Tor Davidsen med sine familier.
            Første stopp var Thorøya hvor vi tok ombord div.utstyr bla. reserve kanon krutt og granater og det som hører med på en hvalfanger, i tillegg store mengder med kjelerør og harpuner, slikt var ikke handelsvare i Canada.
            Fra Sandefjord gikk turen opp langs kysten til Ålesund hvor vi bunkret fullt og lastet all slags reservedeler og utstyr til Karlsen sine øvrige båter i Canada.
            Turen over havet startet fra Brandal en søndag foremiddag og kursen ble satt for Halifax N.S. mener å huske at turen tok ca 7 døgn. Det som en 14 åring husker best er vel rortørn på åpen bro, det var surt og kaldt og ikke behagelig når regnbygene feiet over, og bedre ble det ikke når sjøsjuken meldte seg, jeg var på vakt i lag med styrmannen og en matros, vi gikk 6 timers vakter, og sto rortørn en halv time når været var surt og en time når været var bra, når vi kom opp under kysten av New Foundland fikk vi masse tåke, og da var det å sitte i akterkant på jagerbroa og sveive på tåkeluren.
            Vi ankom Halifax og fortøyde på Dartmouth Shipsyard, her ble båten losset for alt utstyret, det ble foretatt krengningsprøver og alle slags kontroller av Canadiske Sjøfartsmyndigheter, og så en dag ble navn og hjemsted malt over, og nytt navn ble påmalt Chester med hjemmehavn HALIFAX N.S.og det Norske flagget ble firt og det Canadiske heist. Endelig var båten klar til fangst.
            Fangstingen foregikk berre noen timers gange fra av kysten på Nova Scotia, og der var godt med finn, sei og knøl hval og det ble fanget på alle tre sorter. Det var ikke berre enkelt i starten, mye roping og skriking, det var mange som skulle lære mye på kort tid, men det gikk seg til. Og det var en sammensveiset gjeng etter forholds vis kort tid. Fanging og bøying foregikk på samme vis som i syd isen, men når kvelden kom var det å plukke opp og taue inn til New Harbour som landstasjonen het, og levere der rundt midnatt og da rakk vi ut på feltet igjen til det var lyst og vi kunne starte på fangst igjen. Det var stort sett fine og rolige fangstforehold, kunne ikke sammenlignes med syd isen sa de som hadde vert der da. Det som kunne plage oss var tåke om sommeren.
            Når vi hadde levert hval på fredag kveld eller natt til lørdag gikk vi til Halifax, det var ikke arbeid på stasjonen på søndager. Når vi skulle inn til Halifax måtte vi stoppe på en øy som lå i innseilingen til byen og der måtte vi levere fra oss kruttet og tennsatsene, dette på grunn av at vi måtte gå til et oljerafeneri for å bunkre (det var den eneste plassen som hadde den type tungolje som vi brukte)
            Søndag kveld var det å gå på feltet igjen, om øya og hente krutt og tennsatser først og så var vi på plass når det lysnet. Var det godt med fangsting fikk vi hjelp av de båtene som drev småhval fangst MinnA og Polarfish til å taue inn hval for oss. Beste dag var 13 sei hval.
            Denne form for fangst drev vi frem til 1/12 da var sesongen slutt. Stasjonen i New Harbour vart etter hvert utbygd og utstyret kom fra Thor Dahl kokeriene som nu var tatt ut av fangst.
            Mannskapet på Chester ble med tiden utvannet, men hele tiden var der en stamme med syd is hvalfangere fra Norge slik som skytter, maskinister og asdic mann. Chester ble brukt som selfanger på vinters tid, ikke spesielt godt egnet til det da.
            Alt av hvalkjøtt ble emballert og frosset, og det meste gikk til eksport til Japan. Med forbehold om att hukommelsen er i orden, så mener jeg at Chester fanget 240 hval sesongen 1966, ca 15/7-1/12. Ordiner sesong var 1/6-1/12.
            Karlsen Shipping Co utvidet hvalfangsten i 1970 da vi var i Sandefjord og hentet Thorarinn med Per Stokke som skytter. Den beste sesongen med begge båtene i drift vart det fanget 490 hval.
            Myndighetene stoppet hvalfangsten etter sesongen i 1972, og båtene ble liggende i opplag en tid. Chester ble solgt til Vest kysten og skulle ombygges til slepebåt, dette ble det ikke noe av isteden ble den ombygget til dykker skip og fikk tilbake sitt originale navn, og er i dag i full drift i Mikronesia med originalt dampmaskineri fra FMV. Se www.thorfinn.net
Thorarinn ble ombygget til seismikk skip og forliste ved Robin Isl. Syd Afrika i januar 1976.

Ole-Chr.Røren