Type:

Tanker for "C"

IMO no:

Flagg:

NOR

Reg.havn:

Sandefjord

Bygger:

Uddevallavarvet AB, Uddevalla, Sverige

Bygg nr.:

132

Byggeår:

1954. Overlevert 30/6-1954

Eier:

Skips-A/S Thorsholm (AS Thor Dahl), Sandefjord

Klasse:

Tonnasje:

18.840 tdw, 12432 brt, 7.020 nrt

Dimensjoner:

Loa:  567,6', B: 69,9', dypg.: 30'4 ½"

Laste/losseutstyr:

Navigasjonsutstyr:

Kommunikasjon:

Kallesignal:

LFKE

Fremdrift:

1 stk Gøtaverken, 7.500 bhk

Fart/forbruk:

13,5 knop

Hjelpemaskineri:

Total el.kraft:

Oljefyrt kjel(e):

Eksoskjel:

Bemanning:

Historikk:

1954 Bygget for Skips-A/S Thorsholm (AS Thor Dahl), Sandefjord som MT THORSHOLM. Levert til rederiet i juni. MT THORSHOLM var for øvrig det første skipet rederiet hadde som hadde vekselstrømsanlegg installert.1969 Solgt 15/10-69 til Constantinos Efthymiadis, Piræus og omdøpt til EFTHYCOSTA I. Efter overtagelsen ble skipet ombygget til bil- og passasjerferge for bruk i Egeerhavet.
I de 15 år den var i virksomhet for A/S Thor Dahl hadde den tilbakelagt ca 1,2 mill nautiske mil med en gjennomsnittsfart på ca 14,0 knop. Passert Suez-kanalen 42 ganger og lastet 36 ganger i Mina Al Ahmadi, Kuwait.
1978 Solgt til Hellas og hugget i oktober

History in english:

1954 Built for Skips-A/S Thorsholm (AS Thor Dahl), Sandefjord as motor tanker MT THORSHOLM. Delivered to the company th 30th of June 1966. MT THORSHOLM was the first ship of the company having a complete AC-current systemt installed.
1969 Sold 15/10-69 to Constantinos Efthymiadis, Piræus and renameded EFTHYCOSTA I. After take over by the new owner she went in to a large reconstruction for being a car/passenger ferry for use in the Agean Sea.
During the 15 years of service for THOR Dahl company, she had been trading abt. 1,2 million n.miles of an average speed of 14,0 knots! Passing the Suez-channel 42 times and loaded 36 cargoes from Mina Al Ahmadi, Kuwait.
1978 Sold to Greece and scrapped in October.

DARA -  ET MINNE OM EN KATASTROFE -fra en som var der.

For noen måneder siden studerte jeg hjemmesidene til Ian Coombe fra Montreal, Canada. Jeg hadde fått tips om at nettstedet bl.a. omhandlet min tidligere arbeidsgiver, A/S Thor Dahl, Sandefjord, og en av rederiets linjer, Christensen Canadian African Lines (CCAL). Siden jeg har samlet og digitalisert skipsbilder på vegne av dette rederiet, kom jeg i kontakt med Ian og sa at jeg kanskje kunne hjelpe ham til å komplettere hans samling av CCAL bilder. Jeg nevnte også for ham at under min gjennomgang av hans hjemmeside, ble gamle minner vakt til live. Spesielt ved synet av SS DARA i full fyr i Persiske Gulf i 1961, en katastrofe der jeg hadde en liten rolle under redningsoperasjonen. Ian spurte meg om jeg kunne lage en liten historie med mine egne ord slik jeg husker det, noe jeg vil forsøke her. Så, her er min historie:

   For ca. 45 år siden var jeg ansatt som radio offiser på den norske tankeren THORSHOLM. Hun var bygget i 1954 og var på 18.840 tdw, kallesignal LFKE. Tidlig om morgenen 8 april 1961 var vi for utgående og passerte Dubai fullastet med råolje for det Fjerne Østen.
   Klokken 02.00 hadde vi en sterk nordlig kuling med regn/haglskurer og tordenbyger, avtagende omtrent en time senere med økende siktbarhet. Klokken 04.20 observerte vakthavende styrmann et skip i brann forut på styrbord side rundt syv nautiske mil unna. (Jeg fikk senere høre at den offisielle rapporten sa at en eksplosjon etterfulgt av brann startet klokken 04.43. Jeg vet ikke hva denne tidsforskjellen beror på, da man skulle tro at vi opererte på samme lokaltid. Lokaltid i dette området er UTC (tidligere GMT), pluss tre timer).
   Jeg ble beordret på vakt og meldte meg med en gang på den internasjonale nødfrekvensen 500 khz, telegrafi. Radiostasjonens auto alarm hadde ikke blitt aktivert, dette forklares nedenfor. Men, man kan jo si at vi var på rett plass til rett tid! Skipet som stod i brann viste seg å være SS DARA, tilhørende British India Steam Navigation Company, nå med en voldsom brann under utvikling midtskips. DARA hadde følge med det britiske transportskipet EMPIRE GUILLEMOT, de hadde forlatt Dubai omtrent på samme tid. Av andre skip som ankom ulykkesstedet, kan jeg huske tankeren BRITISH ENERGY og YUYO MARU, men også andre skip kom til etter hvert..
   Ved daggry observerte vi 5 livbåter og noen flåter nær det brennende fartøyet. To båter var tomme, halvfulle av vann, men det var overlevende i de tre andre, en av dem iferd med å synke. Vi assisterte den sistnevnte, og klarte å hale den langs siden og ta alle 68 personer om bord. En av dem med et brukket ben, en annen med en brukket arm og også stygt forbrent. De ble alle bragt til vårt lille hospital. De to andre livbåtene vi hadde sett ble tatt hånd om av andre fartøyer. På dette tidspunkt låret vi også vår motorlivbåt da overlevende hadde blitt observert i sjøen. Under overstyrmannenes kommando plukket de først opp to menn og en kvinne som klamret seg fast til restene av en luke, deretter ble en mann som holdt seg fast i en planke, plukket opp. Til da hadde vi reddet 72 personer fra livbåt og i sjøen.

   Mange mennesker, blant dem mange kvinner og barn, hadde stimlet sammen på akterdekket av DARA, unna flammene, og vår livbåt ble beordret over til havaristen for å assistere i å redde så mange som mulig. Da de kom langs siden klarte to av våre mannskaper å entre opp på akterskipet på havaristen for å forsøke å roe ned panikken blant de stakkars overlevende, og få dem ned i vår livbåt. Vårt mannskap opplevde noen dramatiske hendelser under denne operasjonen. En mann forsøkte å kaste en liten jente ned i livbåten fra dekket, men heldigvis ble dette avverget. Også en kvinne falt ned fra rekken og til sjøs. En av våre mannskaper dykket og fikk henne løs fra noe vrakgods. Til sist, etter mye strev, klarte vi å forflytte alle 23 som var i live over til THORSHOLM.
   Så langt hadde vi altså reddet 95 personer, blant dem også kaptein Charles Elson og to av hans offiserer. Jeg kan ikke huske deres navn, men jeg tror den ene var overstyrmann og den andre maskinsjef. Kaptein Elson kom opp i radiostasjonen, våt til skinnet og kald. Jeg forsynte ham med et par bukser og en skjorte, noe han var meget takknemlig for. Han fortalte meg at ingen alarm- eller nødsignaler (SOS) ble sendt ut fra DARA, ettersom radiorommet nesten umiddelbart ble fylt av svart røyk og  måtte rømmes. Hans sjefstelegrafist ble beordret til å forsøke å oppnå kontakt med en av nødsenderne fra livbåtene, men også dette feilet. Etter hvert sendte EMPIRE GUILLEMOT ut nødsignaler, de hadde som nevnt vært ganske nær DARA hele denne morgenen. På dette tidspunktet deltok jeg allerede i nødradiotrafikken. Jeg videresendte også noen telegrammer for kaptein Elson til eierne, agenter, etc.
   Vår søk- og redningsoperasjon fortsatte en tid fremover, og ettersom vi ikke fant flere overlevende, ble det arrangert transport av de reddede til et britisk transportfartøy med gode hospitalfasiliteter. (Jeg kan ikke huske om dette var EMPIRE GUILLEMOT eller et annet fartøy). Alt gikk bra og ved middagstider fortsatte vi vår reise med kurs for Hormuz-stredet atter en gang. Vi seilte med redusert fart grunnet kraftige regnskyll og meget dårlig sikt, samt faren for vrakgods i området. En halvtimes tid senere hørte vi rop om hjelp. Været bedret seg og etter hvert observerte vi flere døde kropper i sjøen, mest kvinner og barn, et fryktelig syn. Vår motorbåt ble satt på vannet atter en gang, og vi fant 13 personer i live, to av dem kvinner. De fortalte oss at de hadde vært i vannet i omtrent 7 timer, og var selvfølgelig helt utslitte. De ville med sikkerhet ha omkommet om vi ikke, igjen, hadde vært på riktig plass til riktig tid. Etter å ha fullført ennå et søk returnerte vi og arrangerte igjen overføring til det britiske fartøyet. Totalt 108 personer ble reddet av THORSHOLM og hennes mannskap denne dagen for 45 år siden.
   Det var en høydramatisk dag, og en fryktelig dag som jeg aldri vil glemme. Jeg har drømt om denne dagen mange ganger i ettertid, men etter som årene har gått, ikke så ofte lenger. Jeg har også senere hørt at akterskipet på DARA aldri tok fyr, og at skipet ble forsøkt tauet til Bahrein, men sank før de rakk frem. Jeg har mange ganger lurt på i ettertid om flere hadde overlevd om de ikke hadde entret livbåtene eller hoppet til sjøs, men blitt ombord. Men dette er selvfølgelig bare ren spekulasjon. Så langt jeg vet var det offisielle tallet på omkomne 238 personer.
   Hoveddelen av denne historien er skrevet etter min egen hukommelse, men jeg har hatt assistanse fra forskjellige kilder angående værforholdene, nedtegning av tidspunkter og også hvor mange som ble reddet i de forskjellige faser i aksjonen.
   Sist, men ikke minst, la meg nevne at vår kaptein, Ragnar Tande, senere ble    tildelt Emile Robins Legat som heder for hans ledelse i redningsoperasjonen.
   For min del kan nevnes at jeg var ansatt i 28 år i A/S Thor Dahl, både til sjøs og på hovedkontoret her i Sandefjord. Senere var jeg på oljeplattformer i Nordsjøen i 15 år. Jeg har nå vært pensjonist siden 2002.

Narve Sørensen

Etterskrift:
   Jeg har, etter at denne historien ble publisert, fått bekreftet at maskinsjefen på DARA var en av dem som ble tatt om bord i THORSHOLM. Det er vår maskinsjef den gangen, Helge Frank Larsen, som opplyser dette.
   Jeg har også hatt anledning til å lese gjennom sjøforklaringene (”Last Hourson Dara”, utgitt i London i 1963) samt avisartikler fra Times og The Guardian i 1961. I sjøforklaringene ble det rettet tildels sterk kritikk fra bl.a. overlevende om hvordan nødsituasjonen ble taklet av ledelse og mannskap på DARA. Det skal imidlertid nevnes at enkelte av besetningen gjorde en større innsats enn noen kunne forvente, og det ble heller ikke tatt ut noen tiltale om forsømmelser i tjenesten, kun kritikk som ble inntatt i rettsprotokollene. (Det kan jo være ødeleggende nok).
   Det har også i alle år i ettertid vært spekulert i om eksplosjonen skyldtes en terroraksjon, men intet har kunnet bevises.
   Når det gjelder antall omkomne så er det offisielle tallet som nevnt 238. Det er imidlertid også en viss usikkerhet her, enkelte artikler opererer med opptil 248 døde.
Et nettsted i U.A.E. (Emiratene) nevner 212 passasjerer og 24 av mannskapet som omkommet. British Indias hjemmesider oppgir 238 omkomne  Usikkerheten her bunner seg mest sannsynlig ut i at man hadde vansker med å få opplyst det eksakte totale antallet på DARA under forliset. I sjøforklaringene går det frem at da DARA pga. uværet brått stakk til sjøs, var det fremdeles folk om bord som ikke skulle være med, bl.a. folk fra agenten, sjauere og passasjerer som ennå ikke hadde gått i land, og folk som sto på passasjerlistene og som ennå ikke var kommet om bord. 
(Jeg erfarte det selv under kommunikasjonen med de andre skipene, vi sammenholdt hvor mange overlevende det var, og vesentlig var jo selvfølgelig å få greie på totalen slik at vi kunne få vite hvor mange som var savnet).